Forsker: – Norge følger ikke opp internasjonal konvensjon

Frittstående forsker Astrid Fife mener Norge har inkorporert lite av FNs konvensjon om kulturelt mangfold. Hun har i mange år vært lærer i interkulturell kommunikasjon og mener dette er viktig som verktøy for å bringe mennesker sammen.
Foto: Claudio Castello
– Norge har ikke nasjonale mekanismer for samordning av interkulturell kompetanse, og følger ikke opp FN-konvensjoner om kulturelt mangfold, sier forfatter Astrid Fife.
0Shares

Fife, som er frittstående pedagog og forsker, har i nesten 40 år drevet med interkulturell kommunikasjon.

– Samfunnet har ikke nasjonale mekanismer for samordning av interkulturell kompetanse. Kunnskapsdepartementer, NOKUT og andre relevante offentlige instanser melder at de ikke besitter fagkompetanse. Mange vitenskapsfolk har kunnskap innen enkelte fagområder, men det er ingen sentral nasjonal fokus på interkulturell kompetanse og kulturforståelse rettet mot utdanning.

Når hun tar turen til Utrop viser hun oss ivrig frem gamle medieklipp og brosjyrer fra et langt yrkesliv.

– Siden 1985 har jeg arbeidet selvstendig og uten økonomisk støtte, eller akademisk tilhørighet for å samle informasjon rundt påvirkningen av kulturelle endringer i det norske samfunnet, sier hun til Utrop.

Interkulturell oppvekst

Forfatteren vokste opp i krigens Norge i en sjøfartsfamilie, noe som gjorde at hun kunne reise ut og bli kjent med andre kulturer.  Som ungjente reiste hun til London på slutten av 40-tallet med familien, ettersom faren fikk jobb i et nyopprettet UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon).

– Oppholdet i London var årene like etter krigen, hvor en ny verden skulle bygges opp på FNs menneskerettighetserklæring, og hvor diversitet (mangfold) skulle være en av rettesnorene. I privatskolen hvor jeg gikk fikk jeg min første personlig erfaring med andre kulturer, siden det gikk to persiske prinsessedøtre i klassen min, forteller hun.

Fife har også i voksen alder bodd i Stockholm, Roma og Paris som ektefelle i internasjonal tjeneste med fire barn.

Integrering med Bondekvinnelaget

Fife beskriver 80-tallet som den mest aktive perioden på feltet for henne. Interkulturell kommunikasjon ble ansett som viktig kommunikasjonsstrategi i offentlig, og særlig privat sektor.

– Her hjemme var opplegget rundt integrering slik at utlendingsmyndighetene ofte overlot ansvaret for integreringen av asylsøkere og flyktninger til lokale aktører, og da særlig organisasjoner. Et av prosjektene mine for kommunikasjon hadde Bondekvinnelaget som oppdragsgiver.

Heller “diversitet”

Som språkmenneneske er Fife opptatt av nøyaktighet. Hun mener blant annet at det norske “mangfold” ikke er det samme som diversitet.

– I diversitet, som er fra det franske “diversité” ligger det ulike motsetninger. Begrepet mangfold kommer fra det engelske “manyfold”, som betyr “mange ganger”, og som egentlig er mange ulike varianter av noe.

– Når vi da tolker FN-konvensjoner utifra et “manyfold”, så ender vi egentlig ikke opp med virkelig mangfold, argumenterer hun.

Endokrinologisk blikk på hatytringer

I løpet av mange års arbeid har Fife håndtert fenomener som blant annet kultursjokk på begrepsplan. Hun mener begrepet får ny relevans i en tid med fornyede flyktningsstrømmer til Europa og Vesten.

– Vi ser at dette gir seg utslag i økende rasisme, hat og diskriminering, men vi går egentlig ikke i roten av problemet: at dette også er en form for kultursjokk. Å “bli en øy” blir for mange en menneskelig reaksjon på gjennomgående og store endringer de ser, og som de føler seg svært ukomfortable med. Rasisme, hat og diskriminering har alle samme utgangspunkt, nemlig frykt. Frykt for “de nye” og “det nye”. At man ikke vil finne sin plass i en ny virkelighet.

Forfatteren mener man må se denne problemstillingen ikke bare som sosial eller politisk, men også utifra det medisinske.

– Frykten bak hatet som manifesterer seg som rasisme er en del av endokrinologiske, av det psykisk-kroppslige. En opphopning av negative følelser. Jeg tenker derfor at språk, og spesielt kommunikasjon mellom mennesker, som bryter opp frykt og fordommer blir så viktig og nødvendig.

FAKTA

UNESCOs erklæring om kulturelt mangfold

Globalisering fører til at språk forsvinner, tradisjoner glemmes og sårbare kulturer havner på sidelinjen. Med dette som utgangspunkt, startet UNESCO i 2003 arbeidet med en konvensjon som skal fremme og verne mangfoldet i kulturen.

Konvensjonen (Convention on the Protection and Promotion of the Diversity of Cultural Expressions) ble vedtatt på UNESCOs generalkonferanse i oktober 2005. I desember 2006 ble konvensjonen godkjent av norske myndigheter.

(Kilde: unesco.no)