USAs president Trump er personen som retvitres oftest av høyreradikale, ifølge forskningsprosjekt om hvordan ekstremister bruker sosiale medier, melder oslomet.no.
Analysen er en del av et omfattende europeisk forskningsprosjekt kalt DARE (Dialogue about Radicalisation and Equality).
DARE-prosjektet ser på hva som skjer i unge menneskers liv, og hva som gjør dem mottakelige for ytterliggående holdninger både fra ekstreme islamister og grupper på ytre høyre.
Systematisk til verks
Forskerne har gått systematisk til verks og leter manuelt i Twitter-meldingene i ekstreme miljøer, og har saumfart 500 000 Twitter-meldinger. De bruker web crawler og automatiske tekstanalyser for finne ut hvilke temaer disse gruppene er særlig opptatte av.
– Vi ser etter nettverk, sier forsker Anne Birgitta Nilsen ved OsloMet. Hvor har de forbindelser? Hvilke personer retvitrer de?
Nilsen grove hatmeldinger med konkrete oppfordringer til vold, og muslimhatet var fremtredende.
– Det som kan være farlig er når disse personene kommer inn i sosiale medier og finner en ideologi som kan styrke deres selvfølelse, sier hun til oslomet.no.
Innvandringsmotstand fellesnevner
NOVA-forsker Viggo Vestel ved OsloMet, som også deltar i dette europeiske forskningsprosjektet, har dybdeintervjuet en rekke personer som har berøringspunkter til noen av disse høyreradikale miljøene.
– Felles for disse gruppene er at de er mot innvandring, og da særlig islam. De mener islam representerer noen holdninger, meninger og væremåter som er veldig forskjellig fra det de oppfatter som vestlig, sier han til oslomet.no.
Et fellestrekk er at de er opptatt av president Trump. Noe som også gjenspeiler seg i den hyppige retviringen av hans Twitter-meldinger.
«Han oppfører seg på en annen måte. De trengte en slik fyr, han sier det mange ikke tør å si. Det som er fint med Trump er han legger vekt på forskjellene, på identitet. Han legger ikke vekt på likhetene. Det er så mye vi ikke har til felles», beskriver en av informantene.
Om forskningen
Forskningsprosjektet DARE undersøker de unges møter med radikale og ekstremistiske budskap og grupperinger. Både hvordan disse budskapene blir tatt imot, og hvordan de tar valg om veien videre. De radikale miljøene inkluderer både ekstrem islamisme og grupper på ytre høyre.
DARE baseres primært på kvalitative intervjuer med unge mellom 12 og 30 i en rekke ulike land, ettersom dette er målgruppen for rekruttering, og fordi forskning regner dem som spesielt mottakelige for radikalisering.
(Kilde: oslomet.no, dare-h2020.org)
