- – Ukrainernes kompetanse må komme til nytte - 15.10.2024
- Jenteprisen gikk til Iman Meskini - 14.10.2024
- Ny Fett-redaktør vil skrive om etniske minoriteter - 14.10.2024
Utrop fikk sjansen til å snakke med den norsk-venezuelanske hjernen bak Oslo Freedom Forum under åpningen på konferansen i går. Halvorssen Mendoza, som i årevis har jobbet med menneskerettighetsspørsmål, hevder flere av verdens nasjoner går i feil retning.
– Rent empirisk kan man se at både pressefrihet og bevegelsesfrihet innskrenkes, samtidig som rettstatens rolle reduseres. Stadig flere lever i diktaturer, eller totalitære eller autoritære regimer. Seks nasjoner som vår organisasjon regnet som “frie” er ikke lenger det, og stadig flere kommer i en mellomstilling, sier han til utrop.no.
Ingen demokrati i hjemlandet
Mendoza bor for tiden i New York, og er sterkt kritisk til situasjonen i hjemlandet Venezuela.
– Vi må huske at maktfordelingsprinsippet er nødvendig for å sikre demokratiet. Her går på hvor lenge en kan regjere, hvor fri pressen skal være og på individets rettigheter. Vårt syn, samt det andre instanser som Amnesty International og Human Rights Watch sier er at alle disse grunnleggende rettigheter krenkes i Venezuela. I Venezuela i dag finnes det ingen reell maktfordeling, ingen pressefrihet og stadig flere blir politiske fanger. Jeg ser på utviklingen fremover med stor bekymring.
Ser du for deg at opposisjonen kan være i stand til å vinne neste presidentvalg i 2012?
– Jeg velger av prinsipp å ikke blande meg inn i diskusjoner om valg eller venezuelansk partipolitikk. Noe jeg imidlertid kan si er at det nasjonale valgrådet er under total kontroll av myndighetene. Et annet stort problem er at kandidater ikke får lov å stille opp til valg og utsettes for grov politisk diskriminering. Retorikken til president Chavez overfor opposisjonen preges nærmest av en krigshisseraktig tone fremfor at han faktisk godtar at det finnes folk som tenker annerledes. Han har jo i tillegg også ved flere anledninger påpekt at han har planer om å sitte ved makten helt frem til 2030, påpekte han overfor utrop.no.
Han mener verdenssamfunnet bør være på vakt overfor han og hans nettverk av andre autoritære ledere.
– Bare se på hvem han fremhever som sine “venner”. Folk som Assad Bashir i Syria, Muammar Ghaddafi i Libya, Ahmedinajad i Iran og Mugabe i Zimbabwe.
Araberrevolusjonene er fredfylt motstandskamp
Halvorsen ser på som et stort håpstegn hendelsene i Nord-Afrika og Midt-Østen. For det kan inspirere andre land i Afrika og på verdensbasis.
– Jeg støtter konfrontasjon uten vold og fredsfylt motstandskamp, og mener dette er den aller beste måten å oppnå frihet på. I slike gaterevolusjoner krever folk rettigheter og rettferdighet, de ber ikke om konflikt. For meg hadde det vært strålende hvis dette skjedde også i andre ufrie steder i verden.
Han og Human Rights Foundation ser på seg selv som motstandere av alle former for diktatur og autoritært styre, uansett politisk farge.
– Vi har vært kritiske med både de høyrevridde presidentene til Panama og Colombia og de venstreorienterte statslederne i Ecuador og Bolivia. Å ha en urokkelig og konsistent linje er svært viktig når man jobber med menneskerettighetsspørsmål, avrundet han.