Nyvunnet selvtillit for araberverdenen

Unge samfunnsaktivister samlet seg i går på paneldebatt i Oslo Freedom Forum. F.v: Ghazi Gheblawi, Maryam Al-Khawaja, Line Ben Mhenni og Amir Ahmad Nasr. Lengst til venstre: moderator Philippa Thomas.
Foto: Claudio Castello
– Revolusjonene i de arabiske landene vil gi folk sjansen til å forme sin egen fremtid og løse sine egne problemer. Dette uten å måtte skylde på Vesten og Israel og uten å måtte ta hensyn til diktatorer og populisitiske lederes ønsker.  
0Shares

Slik var gjennomgangstonen under gårsdagens paneldebatt “Dawn For a New Arab World”, avholdt i forbindelse med årets Oslo Freedom Forum, på Christiania Theater.

Samtidig var man også enige i at revolusjonene vil utvikle seg i forskjellig retning siden landene i Nord-Afrika og Midt-Østen er ulike både i samfunnspolitisk utvikling, kultur og historikk. Et fellestrekk med alle landene er imidlertid mangelen på et reelt sivilt samfunn, samt ytringsfrihet og andre individuelle rettigheter, hevder den eksil-libyske menneskerettsaktivisten Ghazi Gheblawi.

– Hva som har skjedd i Egypt og Tunisia har definitivt innvirkning på det som nå skjer i Libya. Araberlandene har en kulturell samhørighet og det er revolusjonens grenseløse budskap om rettferdighet som krysser grensene. I de befridde områdene i Libya er det nå en oppblomstring i kunst, kultur og samfunnsdebatt etter 40 års jernhånd under Ghaddafi.

Oppvåkning

Sudansk-qatareren og sosialentreprenør Amir Ahmad Nasr fremhever at det har vært mangel på grunnleggende demokratisk kultur blant folk flest i de arabisktalende landene, og at dette har blitt godt utnyttet av totalitære og autoritære ledere til å tviholde på makten.

– I Sudan har det vært folkeopprør mot militærdiktaturer to ganger; en i 1964, og en i 1985. Likevel har de anti-demokratiske kreftene slått tilbake gang på gang på grunn av dette. 

Han tror det er oppvåkningseffekten som kan føre at denne revolusjonen lykkes.

– Nå som folk har fått en smak av hva det er å leve uten frykt, så vil man nødig gå til sengs igjen. Araberlandene har våknet opp og funnet en ny selvrespekt som gjør det mulig å ta tak i både egne og eksterne utfordringer.

Nettsamfunn viktige

Bloggaktivisten Lina Ben Mhenni (27) sier tilstanden i hennes hjemland Tunisia har knapt forbedret seg etter at den avsatte diktatoren Ben Ali forlot landet i januar.

– Situasjonen er fortsatt veldig spent. Folk flest er svært misfornøyde med overgangsregjeringen, som består for det meste av folk fra det tidligere korrupte regimet. Demonstrasjoner slås fortsatt hardt ned på, og folk blir fortsatt arrestert for sin politiske overbevisning.

Som bloggaktivist har Ben Mhenni lang tids erfaring med hvordan sosiale medier kan påvirke den politiske dagsorden. Hun mener likevel at sosiale medier alene ikke har vært med på å styrte Ben Ali og Mubarak.

– Nettssamfunn som blant annet Facebook har hatt en viktig rolle i oppstanden, men samtidig har også satellitt-TV og andre mer tradisjonelle medier gjort sitt for at dette skal skje.

Intervensjon kontra diplomatisk press

Internasjonal innblanding i revolusjonen snakket man også om i panelet. Ifølge lederen i Bahrein Human Rights Centre, Maryam Al-Khawaja, er sterk diplomatisk press det klart beste virkemiddelet.

– Samtidig finnes det ulike typer scenarioer og ulike typer intervensjoner det internasjonale samfunnet kan gjennomføre. 

Ghazi Gheblawi påminner jo om at mange libyere i realpolitisk forstand har sagt ja til de vestlige militæraksjonene mot regimet i Tripoli.

– En må se på hele konteksten. Et overveldende flertall er ikke glade for at USA og NATO må gå til det skrittet å bombe libysk territorium, men ser på det som en nødvendighet for å hindre Ghaddafis styrker fra å drepe flere sivile og som et viktig bidrag i kampen for å bli kvitt han.