Fremtidens arbeidsliv blir flerkulturelt

Frykter at sårt trengt flerkulturell kompetanse forsvinner ut av Norge hvis ikke arbeidslivet legger forholdene til rette: statssekretær Henriette Westrin i barne-likestillings- og inkluderingsdepartementet
Foto: Claudio Castello
– Norge er et flerkulturelt land her og nå, ikke om fem eller ti år. Bedrifter som tar dette på alvor, blir fremtidens vinnere, sier statssekretær Henriette Westrin (SV) i Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.

Statssekretærens sterke appell til bedriftene kom under konferansen “Flerkulturelt Arbeidsliv”, avholdt på Håndverkeren kurs- og konferansesenter i Oslo nylig.
På konferansen hadde det også innfunnet seg eksperter, forskere og ledere i både offentlig sektor og store private firmaer. Meningsforskjeller til tross, de fleste støttet statssekretæren i dette: Norske bedrifter blir nødt til å strekke seg for å tilby attraktive nok forhold til både høyt utdannede og faglærte arbeidere med innvandrerbakgrunn.

– Ellers kan vi risikere at sårt tiltrengt kompetanse forsvinner til andre land, påpekte hun.

Flere arbeidsinnvandrere

Konsernsjef i Manpower, Maalfrid Brath, skisserte flere trender for de neste 20-50 årene i norsk arbeidsliv.

– Vi kommer for det første til å ha flere eldre og mangel på folk. Norge og Europa vil også få hardere konkurranse fra nye kommende storøkonomier som Kina, India, Brasil, samt flere land i Afrika. Samtidig går vi inn i en periode med sterkere krav enn noensinne til innsats og resultater, og stadig større press på vår velferdsmodell. For Norge vil det bli utrolig viktig hvordan vi forvalter arbeidskraften fremover, sier Brath.

Den demografiske utviklingen vil føre til økt behov for arbeidskraft, særlige i faglærte yrker.

Vi risikerer at sårt tiltrengt kompetanse forsvinner til andre land.

– Folk flytter mer på seg og språkbarrierene blir mindre. Men det er ikke gitt at Norge vil være blant de mest attraktive landene å jobbe i hvis vi ikke anerkjenner den mangfoldige jobbkompetansen. Her handler det om å skape en strategisk innvandringspolitikk. 

Velger lett og kjent

Et av de største hindrene for å få flere flerkulturelle i jobb er at bedriftsledere tar snarveier i ansettelsesprosesser, ifølge Brath fra Manpower.

– Vi ser ofte at sjefer velger det enkle og kjente i redsel for kulturkonflikter og potensielle feilansettelser. Her er det viktig at bedrifter og virksomheter blir mer bevisste på kulturforskjeller. Norsk arbeidsliv blir nødt til å innstille seg på mer mangfold for å kunne overleve i denne nye virkeligheten.

Fargerikt ikke lik mangfoldig

Jon Christian Rogstad, forskningsleder i Fafo, mente sistnevnte problemstilling har å gjøre med at ansettelser i norsk arbeidsliv handler mer om “unngå feil person enn å finne den ene og mest passende kandidaten”.

– I Norge i dag koster det i gjennomsnitt 600 000 kroner å ansette en person. Da sier det seg selv at for mange ledere blir ikke mangfold noe annet enn et slagord.

Han synes også mange har misforstått deler av problemstillingen.

–  I dag setter mange likhetstegn mellom hudfarge og mangfold, mellom en indre og en ytre egenskap, noe som blir helt feil, påpekte han.