Andregenerasjon deltar lite i valg

Skal stemme: Hawo Abdi Nassir (til venstre foran) deltok på Norsk Folkehjelp Oslo sitt valgmøte
Foto: Tuva Rosenlund
Tall fra Danmark viser at sosial arv har mest å si for om minoriteter stemmer eller ikke. Unge med minoritetsbakgrunn overtar foreldrenes tilbøyelighet til valgdeltakelse.
0Shares
Avatar
Latest posts by Tuva Rosenlund (see all)

Til høsten er det kommunevalg. Valgdeltakelsen for innvandrere ventes å bli svært lav.  

– Ved det siste lokalvalget var nesten to av tre minoritetsvelgere med stemmerett hjemmesittere, sier Tor Bjørklund, som er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO).

Tilsvarende tall finner vi i Danmark. Men til forskjell fra Norge har det i Danmark blitt forsket på etterkommernes (andregenerasjonens) valgdeltakelse. En undersøkelse offentliggjort i 2009 av Yosef Bhatti og professor Kasper Møller Hansen ved Københavns universitet viser at valgdeltakelsen hos andregenerasjonen er nesten like lav som hos foreldrene. Og det selv om disse har vokst opp i Danmark og gått i dansk skole. Sosial arv er en av de faktorene som betyr mest for om etterkommere stemmer, hevder Bhatti og Hansen.

Som bestemor, så barnebarn: Leeane Vergara Prado lærer mye om politikk av bestemor Erlinda Munoz.

Foto : Tuva Rosenlund

Hvis foreldrene stemmer og viser politisk interesse, er det større sjanse for at barna også stemmer.

Professor Bjørklund sier det er gjort lite forskning på etterkommere i Norge ganske enkelt fordi de til nå har vært så få.

Foto : Tuva Rosenlund

– Vi vet ikke om de har like lav deltakelse som sine foreldre. Men det er kun et spørsmål om tid før dden typen forskning de har gjort i Danmark også bli gjort her.

Engasjert bestemor

Erlinda Munoz kom til Norge fra Peru i 1992. I dag bor hun på Grünerløkka i Oslo, hun har seks voksne barn og fjorten barnebarn, nesten alle bor i Norge. Til daglig jobber Munoz som prosjektleder i Norsk Folkehjelp og er leder for integreringsprogrammet Oasen, som blant annet holder valgseminarer for innvandrere rundt i de ulike bydelene i Oslo. Sist uke arrangerte hun valgmøte på Mortensrud sammen med Søndre Nordstrand Innvandrerforening (SNIF).


Viktig å delta: Tor Bjørklund mener det kan tyde på utenforskap dersom valgdeltakelsen ikke går opp med tiden.
Foto : Universitetet i Oslo/Pressebilde

– Det handler om holdningene hos folk rundt deg, sier Munoz – Barn ser og lærer av sine foreldre. Hvis foreldrene stemmer og viser politisk interesse, er det større sjanse for at barna også stemmer, sier hun.

Leeane Vergara Prado, barnebarnet til Munoz, kom til Norge for litt over to år siden, etter å ha vokst opp i Peru og Spania, og kan derfor ikke stemme ved høstens kommunevalg. Men hun understreker at hele familien blir påvirket av bestemorens politiske engasjement.

– Når jeg har vært her mer enn tre år får jeg stemmerett ved kommunevalg, så i 2015 vil jeg også stemme. Det er ikke tvil, sier Prado.

Valgdeltakelse i Norge
Lisbeth Dalin jobber med innvandrere og valgdeltakelse i Integrerings- og Mangfoldsdirektoratet (IMDi). Hun mener at en må jobbe på flere fronter for å oppnå økt valgdeltakelse.

– Det er veldig sammensatte grunner til hvorfor folk ikke stemmer. Det gjør at det er vanskelig å målrette tiltakene, sier Dalin.

– IMDi arbeider særlig med informasjons- og mobiliseringstiltak rettet mot de gruppene som har lavest valgdeltakelse, og mot førstegangsvelgere, sier hun.
 
Sosial arv får skylden 
De danske forskerne Bhatti og Hansen sier de finner tendensen til å ta etter foreldrenes stemmemønster også hos etniske dansker.

– Vi vet ikke så mye om hva som er grunnen til at folk ikke stemmer. Hvis man spør, får man svar som hadde ikke anledning, var opptatt eller det var ikke så viktig, sier professor Bjørklund ved UiO.

– Handler det om negativ sosial arv her i Norge også?

– Det er vanskelig å si, sier Bjørklund. – En utpreget lav deltakelse som ikke viser tegn til stigning, kan tyde på utenforskap og mangel på tilknytning til et større fellesskap, sier han.

Også Dalin i IMDi er usikker på om det er den negative sosiale arven som er hovedforklaringen.
– De bakenforliggende faktorene for at folk stemmer er fremdeles lite utforsket, sier seniorrådgiveren.

Hun ønsker ikke å kalle det negativ sosial arv.

– Det høres så skjebnebestemt ut. Det er ikke noe funn i Norge enda som kan dokumentere det. Jeg som jobber i et direktorat, tror at foreldre kan påvirke og at ungdom også kan være demokratiagenter for sine foreldre, sier hun.

Familien påvirker
Erlinda Munoz er imidlertid helt klar på hva hun ser i sitt praktiske arbeid ute blant folk. Det dreier seg om negativ sosial arv.

Hvis vi skal bryte dette mønsteret, må vi jobbe med informasjon på mange ulike måter. Er man ikke vant til å stemme, er det noe man må lære seg på lik linje med alt annet. Det tar tid å engasjere nye velgere, men vi ser at hvis noen i et miljø eller en familie engasjerer seg, så mobiliserer de ofte videre i sitt nærmiljø, sier Munoz.

– Dessverre er holdningen ofte at vi ikke har innflytelse og derfor vil vi ikke delta, legger hun til.

Ghettoer gir høyere deltagelse
Rapporten i Danmark viser, noe uventet for de fleste, at stemmeprosenten går opp for innvandrere og etterkommere som bor i getto-områder.

Bjørklund kan bekrefte samme funn i Norge.

– Valgdeltakelse er ikke kun betinget av etnisk bakgrunn og individuelle bakgrunnsfaktorer, men også av innvandrertettheten der en bor. Gettoiseringen synes å fremme valgdeltakelse, sier Bjørklund.

Innsats i skolene

Konklusjonen i den danske rapporten er at det mest effektive tiltaket vil være å forsterke innsatsen i skolene,

Dalin i IMDi er enig.

– Skolen er et viktig sted å starte for å skape interesse og engasjement rundt samfunnspørsmål. Spesielt viktig er dette hvis man ikke får så mye av dette hjemme, sier Dalin.

12. september er det duket for kommunevalg. Erlinda og de andre i familien som har bodd lenge nok i Norge til å ha stemmerett, skal stemme alle sammen.

– Det er viktig å engasjere seg hvis man skal få gjort noe med utfordringene i samfunnet. Jeg prøver aldri å påvirke hvilket parti barna og barnebarna stemmer på, men gjennom at vi snakker mye om politiske spørsmål hjemme, så blir vi alle engasjerte, sier Erlinda.


Om andregenerasjon og valgdeltakelse

Rapporten “Valgdeltagelsen og de sociale netværk” fra 2009 skrevet av Yosef Bhatti & Kasper Møller Hansen ved Københavns Universitet viser at mens etniske dansker i landets to største byer hadde samme stemmeprosent i 2009 som i 1997, har stemmeprosenten for såkalte nydansker gått ned med 11 prosentpoeng.

Forskerne studerte i arbeidet med rapporten valgdata i 44 av 98 kommuner, og sammenlignet informasjonen med data fra Danmarks Statistikk.

Politisk deltakelse og representasjon av innvandrere i Norge

Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo Tor Bjørklund har ledet forskningsprosjektet «Politikken som arena for integrasjon: Politisk deltakelse og representasjon av innvandrere i Norge», som viser at svært få innvandrere med ikke-vestlig bakgrunn bruker sin politiske stemmerett. Valgdeltakelsen har ligget på rundt en tredjedel fra 1987 til 2007, og den viser en viss fallende tendens, med små forskjeller mellom kjønnene, kommer det fram i rapporten.