Bakgrunnen for forsøksprosjektet var at flere barn med innvandrerbakgrunn skulle begynne i barnehage, for derved å legge forholdene til rette for bedre integrering og språkopplæring.
Forsøket skulle sees i sammenheng med norskopplæringen for mødre (med innvandrerbakgrunn). Forsøket hadde oppstart i 1998, og omfattet alle femåringer i bydelen.
Senere har tilbudet blitt utvidet til også å omfatte fireåringer.
Bydel Gamle Oslo ble valgt fordi andelen barn med innvandrerbakgrunn var høyere enn i noen annen bydel, og fordi bruken av barnehager var lavere her enn i andre bydeler i Oslo.
Forsker Trude Brita Nergård ved forskningsinstituttet NOVA har gjennomført evalueringen.
Noen erfaringer: Så godt som alle som har fått tilbud om barnehageplass gjennom prosjektet har takket ja – nesten alle har innvandrerbakgrunn. Tallet på etnisk norske barn i forsøksbarnehagen har hele tiden vært lavt. På det meste utgjorde denne gruppen om lag 10 prosent av barna – de siste to tre årene kun 23 prosent.
Hovedinntrykket til Nergård er at foreldrene er tilfreds med tilbudet, de er spesielt fornøyd med personalet. Foreldrene med innvandrerbakgrunn er særlig opptatt av de norskspråklige framskritt som barna deres har gjort på dette området.
– Noen av foreldrene er skuffet og har problemer med å forstå at barna kan lære norsk når det nesten ikke finnes etniske norske barn i barnehagen og bare et mindretall av de ansatte har norsk som morsmål.
– Ambisjonen om å bedre norskkompetansen hos mødre med innvandrerbakgrunn ville hatt større effekt dersom norskopplæring og forsøket med gratis barnehage hadde vært samordnet på forhånd. Da kunne oppholdet i forsøksbarnehagen vært brukt til å stimulere og rekruttere mødre til å begynne på kurs. Interessen for å begynne på kurs er stor, men mangel på kursplasser gjør at ikke alle får oppfylt sine ønsker, ifølge Nergård.
