USA-professor Bryan W. van Norden til Oslo:

– Norge kan lære av kinesisk filosofi

En av de mest interessante aspektene ved kinesisk filosofi er at det utfordrer mye av europeisk tenkning om at vi lever i et univers av klare, uavhengige individer, sier filosofiprofessor Bryan W. van Norden.
Foto: Privat
Filosofiprofessor Bryan W. van Norden har provosert akademikere over hele med sine prisbelønte viralartikler. Tirsdag besøkte Norden for første gang Norden. På Interkulturelt Museum (IKM) viste han hva vi alle kan lære av kinesisk tenkning.
37Shares

– Kinesisk språk vil bli stadig viktigere i internasjonale forhold utover på 2020-tallet. Så for mange vil det lønne seg å kunne bare noen enkle tegn, begreper og filosofiske uttrykk, da kommer man fort mye lengre i møte med kinesere.

Dette uttaler Bryan W. van Norden (f. 1962) i et eksklusivt intervju fra Singapore, der han underviser i kinesisk filosofi og litteratur ved Yale NUS (National University og Singapore. Han er også professor ved Vassar College i New York, og han er blitt kåret til en av USAs 300 beste professorer, uavhengig av fag (blant ca. 0,5 millioner). Rett før jul vant han prisen for beste populærartikkel 2019 fra en nordamerikansk filosof. 

Tirsdag 25. februar holdt han et foredrag på Cafe Frodig på Interkulturelt Museum (IKM) med tittelen «Learning from Chinese Philosophy», samtidig som det ble servert kinesisk mat. Dette var Nordens første, ironisk nok med tanke på navnet, besøk i Norden. IKM-foredraget blir også hans eneste opptreden i Norge og Norden i denne omgang. Dagen etterpå drar han videre til Amsterdam.

For fire år siden skrev van Norden den virale Aeon-artikkelen «Western Philosophy is Racist», med ingressen: «Akademisk filosofi i ‘Vesten’ ignorerer og forakter idétradisjonene i Kina, India og Afrika. Dette må endres.» Den provoserende artikkelen resulterte i pamfletten «Taking Back Philosophy: A Multicultural Manifesto» (2017), som går rett inn i debatten om avkolonisering av skolesystemet og høyere utdanning (SAIH publiserte nå i februar verktøyet «En introduksjon til avkolonisering av akademia», red. anm.)

Sammendraget av van Nordens foredrag lyder: «Da europeerne møtte kinesisk konfusianisme, taoisme og buddhisme for første gang, ble retningene umiddelbart anerkjent som seriøse filosofiske retninger. Men med den økende imperialismen og rasismen endret holdningene til Østen seg, og fra Kants tid og fremover ble kinesisk filosofi utestengt fra europeisk, akademisk filosofi. Foredraget gir eksempler på gjennomgripende og spesifikke filosofiske debatter som har eksistert i Kina.»

– Med tanke på tittelen på foredraget ditt – hva er det nordiske folk kan lære fra kinesisk filosofi?

– Jeg mener en av de mest interessante aspektene ved kinesisk filosofi er at det utfordrer mye av europeisk tenkning om at vi lever i et univers av klare, uavhengige individer. Denne troen på at alt i verden i utgangspunktet er grunnet i klart avgrensede individer er overflatisk sett forlokkende, men faktum er at ingen har lykkes i å forklare hva et slikt uavhengig menneske ville være. Både Aristoteles og Descartes klynger seg desperat til denne troen på individet, selv om de innrømmer at vi ikke kan tenke oss hva et menneske uten sosiale bånd vil være. 

– Ok, har du et eksempel?

– Ja, som en kontrast argumenterer for eksempel den buddhistiske filosofen Fazang (643–712) elegant at «alle er én og én er alle». Dette siden helheten er intet annet enn summen av delene – så det å ta vekk én del, er å endre identiteten til helheten. Og jeg ville ikke prate med deg nå, hvis det ikke hadde vært for oldemødrene til Buddha og Sokrates. Disse kvinnene, ukjente for historien, bidro grunnleggende for min identitet, så de er del av «hvem jeg er». De seneste naturvitenskapelige funn bekrefter den buddhistiske «monismen». Kvantefysikken viser oss at alle partikler har vært forbundet, og at alle partikler i universet var en del av Big Bang. Dette blir forklart bedre innen flere av de kinesiske retningene enn i de greske og europeiske.

Andre eksempler på hva europeere kan lære?

– Ja, Platon nedvurderer jo for eksempel familien. Mens tenkerne i tradisjonen til Konfucius (400-tallet før vår tidsregning) argumenterer for at slik man behandler sin familie er et uttrykk for dyder og moral i det offentlige rom. Jeg tror det er en nyttig utvidelse av vår forståelse av etikk og moral og anerkjenne at en god mor eller far kan gjøre noe like verdifullt som en god fysiker eller biolog.

Din Aeon-tekst om at «vestlig filosofi er rasistisk» er ganske tøff og provoserende lesning, kanskje spesielt her i Norge og Europa?

    Ja, jeg argumenterer for at den anglo-europeiske filosofien ikke bare har en veldig rasistisk historie, men at den også fortsetter å vise at den er påvirket av rasisme. Kant argumenterte eksplisitt at bare hvite mennesker er mentalt istand til å tenke filosofisk. Han rangerte resten av verdens befolkning på en rangstig nedover. Men denne kantianske arven lever videre, til og med blant de som sier de ikke er rasistiske. Akademikere fortsetter å dogmatisk å tenke og påstå at det aldri var noen original filosofi i Kina, India, Afrika eller blant de opprinnelige innbyggerne i Amerika. En del av mine kolleger provoseres over at jeg kaller denne nedvurderingen for «rasistisk». Men etter mange år med diskusjoner har jeg funnet ut at dette er det mest presise begrepet. Den eneste logiske forklaringen på utestengelse av resten av verdens filosofi fra filosofifaget, er strukturell rasisme, sier Bryan W. van Norden.