Den grønne skolen på Oslos beste østkant

Ungdomsbedriften Jalla Miljø fra Hersleb skole fikk prisen for "beste sosiale entreprenør" under NM i fjor. De lyktes med å forene flere ideer: det å være opptatt av miljøet, og å hjelpe ungdom i å komme ut i jobb. 
Foto: Mirjana Zivanovic
– Vi er en skole for mange, sier rektor ved H20, Astrid Grytten.
0Shares
Mirjana Zivanovic
Latest posts by Mirjana Zivanovic (see all)

Det er ferieuke og usedvanlig stille i entreen på Hersleb videregående skole, den grønne sentrumsskolen også kalt H20. Elevene har skolefri og det er bare miljøarbeider Fusser man kan møte på plan 0.

Fusser er ikledd en grønn t-skjorte og en grønn jakke. Blant noen elever er han også kjent som “den grønne mannen”, et kallenavn han kan være stolt av, siden det grønne er noe skolen satser på.

Miljøarbeider Fusser er en grønn mann. Han elsker crispy salat som han henter på dyrkningsrommet på H20, den grønne sentrumsskolen.
Foto : Mirjana Zivanovic

Fusser synes selv at den grønne fargen representerer håp, naturen og miljøet – noe han er svært opptatt av. Man kan ofte se ham vanne pynteplantene her i inngangspartiet eller hente crispysalat på skolens dyrkerom på plan 1 der det vanligvis kryr av de andre «grønne folka», nemlig elever, lærere og administrasjonen.

De som leser aviser og følger med på videregående skoler i Oslo, er sikkert ikke overrasket, siden både H20-elever og lærere har kunnet skryte på seg en del fenomenale overskrifter de siste to-tre årene. Ungdomsbedriften Jalla Miljø fikk prisen for beste sosiale entreprenør under NM i fjor. De lyktes med å forene flere ideer: det å være opptatt av miljøet, hjelpe ungdom komme ut i jobb, og samtidig klarte de å tjene penger på det.

Hersleb skole, også kjent som H20, satser som en av Norges mest mangfoldige læresteder på miljøprosjekter. Bildet tatt sommeren 2019, da personalet på H20 fikk en innføring i “flytende hage”.
Foto : Mirjana Zivanovic

Flere ungdomsbedrifter fra H20 går nå i deres fotspor og har vunnet priser på årets propelljakt. Lærer Kjetill Gunnarson vant i fjor prisen for beste entreprenørskapslærer i Oslomesterskapet.

Snakket fra hjertet

En av elevene som var med i UB Jalla Miljø, er Dorutina Neziri. Doruntina vant
bestselger-prisen på Oslomesterskapet for ungdomsbedrifter og ble en av de få utvalgte
elever i hele landet som kunne være med å skygge en toppleder som en del av «Leder for en dag»-arrangementet:

– Jeg satset ikke på den dagen, jeg bare snakket fra hjertet, men er det én ting jeg er
litt flink til, er det å prate og aldri være stille, sier eleven og ler.

– Jeg vant bestselger-prisen blant et stort antall andre elever, som eneste med flerkulturell bakgrunn. Jeg tenkte: Jeg er en jente. Med flerkulturell bakgrunn, og som bruker hijab.

Jeg er en jente. Med flerkulturell bakgrunn, og som bruker hijab.

Jordmordrøm og entreprenørskap

Hennes drøm har alltid vært å bli jordmor, og entreprenørskap skjedde litt tilfeldig:

– En veldig god venn av meg hadde entreprenørskap. Jeg hadde aldri hørt om faget
før i det hele tatt, men den ene gangen, da vi skulle hjem var dørene utgangsdøren låst, og så møtte jeg læreren som sa at alarmen var på og at jeg måtte vente i to timer til vi kunne gå ut.

– Da satte jeg meg i klasserommet, og læreren sa til meg: “Er du flink til å tegne?” Jeg
trodde han tulla med meg, jeg var nok irritert, men jeg sa: “Jeg liker å tegne. Hvorfor
det?” Han sa: “Kan du tegne en blomst på tavla?” Siden jeg ikke hadde noe bedre å
gjøre, sa jeg ok og tegnet litt forskjellig. Da sa læreren: “Flott! Vil du være
med i gruppen?”

– To dager etter skulle jeg bare bli med på Oslomesterskapet og bygge stand for dem,
Caffe B04. Jeg måtte improvisere mye, men jeg synes det bare var gøy. De vant, de kom videre, de fikk gullbilletten til Norgesmesterskapet!

– Neste år skulle jeg begynne påbygg, og læreren så at jeg kunne ta entreprenørskap
som et ekstra programfag. Tror du han lot meg være i fred? skrattler en glad elev.
Resten, med UB Jalla Miljø, er historie.

Kunsten å bygge opp

Selv om den første kontakten med entreprenørskapsfaget var på en måte eventyrlig, visste Doruntina at det ikke kom til å være slik når hun selv skulle bygge opp en ungdomsbedrift
med noen medelever

Hun sier likevel at det er enkelt å jobbe med bedrifter som har en sosial profil:

– Når man vokser opp og ser ting, eller hvis man har venner som har opplevd en del
ting, er det litt enklere å snakke rett fra hjertet. Hvordan har DU opplevd det. Vi er
ungdommer, det er ikke alltid ting går plettfritt, understreker hun.

Skole for mange

Rektor Astrid Grytten tar besøkende imot med et bredt smil og vil mer enn gjerne fortelle om skolens mange pågående grønne prosjekter.

– Vi er en skole for mange, sier en begeistret rektor.

– Vi er svært opptatt av synergi, det å synliggjøre de ressursene man har på skolen. Dette kaller vi også “internbygging”. For det som kommer fra elever og lærere, er det aller beste man kan spille på.

Grønt skifte med sosial vri

Skolens grønne og sosiale profil har fram til nå inspirert de unge entreprenørene. Skolen, og med den Oslo by, har fått sitt første flytende klasserom, også kalt Den flytende hagen, der læreren Hans Jørgen Hamre underviser elever om havet og miljøutfordringer verden står overfor i dag.

Det samarbeides også med Norsk Maritimt Museum, Infinitum og Nabolagshager. Her jobber elever med å bidra til og utvikle ideer som grønnere byer, kretsløp og urban matproduksjon.

– Sosialt entreprenørskap er noe som treffer en nerve hos våre elever. De føler på et sosialt problem, og ofte er det også med et miljøperspektiv, så det blir genuint. Og det er som regel den tilbakemeldingen de får fra andre entreprenørskapsskoler i byen, at det er så ektefølt, så autentisk. De er veldig overbevisende og har veldig gode forretningsideer. Vi har mange flerspråklige elever og det er i utgangspunktet en fordel, for når du har flerspråklig og flerkulturell kompetanse, har du en tilleggskompetanse som ikke alle har. Det å kunne lære å ta andres perspektiv, det er et privilegium. Det handler ikke bare om å ta andres perspektiv i forhold til en annen kultur, men det kan også være ulike meninger og holdninger og ulik erfaringsbakgrunn innenfor en og samme kultur. Så det å ha en kompetanse som kan hjelpe deg manøvrere gjennom et slikt landskap, er en fordel. Mangfold er noe som skal jobbes med, men det er et gode.