En tiggers situasjon lar seg sjeldent romantisere, forteller Mirjana Zivanovic.
Foto: Firuz Kutal
Ideen om at man kan trekke noe positivt ut av absolutt alt er ikke alltid så lett å sette ut i livet.
98Shares

Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til [email protected]   

På veien til jobben ser jeg den samme rumenske tiggeren hver dag. Det har alltid vært slik at folk i hastverk har prøvd å holde flere meters avstand til han, slik at disse bevegelsene danner regelmessige buer rundt han. 

Jeg fikk inntrykk av at de skydde han som pesten, men nå, under pandemien, tenkte jeg: «Jøss, tiggere er veldig lite utsatt for smitten, for ingen vil berøre dem! Det finnes sannelig positive sider ved alt!» 

I neste øyeblikk så jeg, til min overraskelse, at en passerende mann med blondt hår ikke dannet noen bue idet han passerte tiggeren. Nei, han stoppet helt opp, bøyde seg framover, slik man gjør før et kraftig nyseanfall, og spyttet på han. 

«Nei vel, det finnes likevel ting her i livet som man faktisk ikke kan trekke noe positivt ut av», tenkte jeg rolig, slik en metodisk, veløvd akademiker gjerne gjør, og tuslet videre til min trygge arbeidsplass.

Andre tekster i samme serie:
Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks»
Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist»
Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt»
Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei»
Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger»
Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa»
Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest»
Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken»
Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igjen»
Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen»
Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var nye i landet»
Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?»
Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!»
Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan»
Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfulger»
Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene»
Naeem Hussein, «Vi er samme klode»
Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold»
Zeeshan Ali, «Det ensomme Banyantre»
Klasse M1A, grunnskoleopplæringen ved Hersleb videregående skole, «Kjære Abid Raja»
Aleksandra Markovic, «Regelryttere + regelbrytere = harmoni»
Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge»
Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her»
Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable»
Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt»
Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte»
Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter»
Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull»
Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen»
Abdullah Alsabeehg, «Gi blod»

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.