«Syria min sjel, og Norge mitt hjerte. For alltid med meg, selv om det gir meg litt smerte.»
Foto: Firuz Kutal
«Så kanskje man ikke skal tenke så veldig mye på, nasjonalitet eller tilhørighet, det som er viktig er å så: vennskap og kjærlighet, her og nå.»
136Shares
Latest posts by Naeem Hussein (see all)

Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til [email protected] 

Min første dag i Norge var en fantastisk og spennende dag. Det var julehøytidens dager, og Oslo var vakkert og pyntet med fantastiske lys. Jeg var så glad for å møte familien min. 

Norge er et trygt land og folk er hyggelige. Det er mange vakre fjell og steder her som jeg kan besøke når jeg er nervøs. Skolen er også vakker. 

Jeg har fått nye venner og lærerne er flinke og snille. De støtter oss moralsk med sine gode ord og er tålmodige. Jeg vil fortsette studiene mine, nå målet mitt, bli politimann og være nyttig i dette samfunnet.

Hvem reiser fra sitt hjem, om det ikke var for å finne en lykkelig slutt på alt det vonde i minnet?

En søker etter trygghet og en måte å få bygge,
et nytt liv i Norge, der mitt hjem nå skal ligge.

Syria min sjel, og Norge mitt hjerte.
For alltid med meg, selv om det gir meg litt smerte,
og være delt i to,
men gjør det egentlig noe?

For med tid og stunder,
og mange runder,
med uro i hjertet og tanker i hodet,
så er fakta fakta, vi er fra samme klode.
Så kanskje man ikke skal tenke så veldig mye på,
nasjonalitet eller tilhørighet, det som er viktig er å så:
vennskap og kjærlighet, her og nå.

Grenser og land er skapet av mann,
men vi er alle en rase, ca 60 % vann!
Å leve sammen, og føle oss trygge, 

i et samfunn der vi sammen skaper hygge.
Vi lever kun en gang, og alle skal vite,
at vi i graven er alle like,
og ingenting skal bringe
annet enn våre gode og dårlige gjerninger på jord,
det du gjorde, eller ikke
for din jordlige søster og bror.

Takk til Norge og dets fantastiske, snille mennesker for å gi oss trygghet.

Naeem Hussein er et pseudonym. Utrop er kjent med skribentens identitet.

Andre tekster i samme serie:
Mirjana Zivanovic, «Enkelte ting vil aldri kunne bli hyggelige»
Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks»
Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist»
Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt»
Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei» 
Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger»
Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa»
Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest»
Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken»
Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igen»
Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen»
Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var ny i landet»
Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?»
Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!»
Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan»
Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfugler»
Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene»
Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold»
Zeeshan Ali, «Det ensomme Banyantre»
Klasse M1A, grunnskoleopplæringen ved Hersleb videregående skole, «Kjære Abid Raja»
Aleksandra Markovic, «Regelryttere + regelbrytere = harmoni»
Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge»
Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her»
Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable»
Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt»
Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte»
Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter»
Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull»
Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen»
Abdullah Alsabeehg, «Gi blod»
Evee Wang, «Mammas hjemmelagde dumplings gikk rett i søpla»
Mujtaba Falahati Marvast, «Den lever»
Philip Rynning Coker, «Brenner jeg broer hvis jeg blir for svart?»
Nasir Ahmed, «Når de som hjalp oss i oppveksten trenger oss, må vi stille opp»
Bojana Todorov, «I mitt hjemland viser vi følelser»
Daniela Feistritzer, «Jeg hører til på denne planeten – hva med deg?»
Alfredo Biamont, «En uskyldig samtale»
Ravleen Kaur Pandher, «Vi trenger ikke konkurranser om hvem som er norsk nok»
Bojana Todorov, «Jeg har møtt veggen i det norske helsevesenet»
Aleksandra Markovic, «På Balkan vet vi hva det vil si å splittes»
Adel Khan Farooq, «Drømmen om Legoland»
Daniela Feistritzer, «Fra språkforvirret ungdom til flerspråklig konferansetolk»
Zafar Anjum, «Dette driver vi pakistanere med i Norge»
Sadug Alfeli, «Da jeg lyttet til det aller mørkeste – og kjente på et nytt håp»
Gülay Kutal, «’Sånn gjør vi ikke i Norge!’»
Hege Haugvik, «Den evi(nneli)ge integreringen»
Adel Khan Farooq, «’Nå så vi endelig ut som ‹dem› på sedlene»
Anonym (19), «Ser du meg nå?»
Hanan Abdelrahman, «Hilsen fra et gammelt bilvrak på Mortensrud til tre stramme Jaguarer på Frogner»
Sadug Alfeli, «12-åring med Converse-sko i Teheran»
Adel Khan Farooq, «Når puben på hjørnet er familien»
Malin Ali, «Del av din velstand!»
Hege Haugvik, «En bussjåfør er mye mer enn en mann med godt humør»

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.