Oss imellom

Brenner jeg broer hvis jeg blir for svart? | Philip Rynning Coker   


Foto: Firuz Kutal
«Det er en dragning i luften rundt meg»
11Shares

Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til [email protected]

Prokrastinering. Også kalt kronisk utsettelsesatferd. Jeg tror ikke det handler om det. Jeg vet jeg har lyst til å skrive en ny tekst, og vet hva den skal handle om. Sånn cirka. Hvor mange tekster om egne følelser rundt rasisme og hvem jeg er kan jeg skrive før jeg blir en klisje – en gjentakelsesmaskin som dukker opp i andres Facebook-feed med jevne mellomrom. 

De som ligner meg

Likevel er det vanskelig å skrive akkurat den teksten jeg vil. Jeg er lei min egen stemme. Folk skriver bøker, kronikker og lager radio om temaet. Folk uttrykker sine tanker og følelser om det å være melaninrik og norsk gjennom kunst, scenekunst, og poesi. De folka er jo sykt flinke. Har du sett folka i Tabanka Dance Ensemble? Eller flere av de afro-norske slampoetene? 

Siden George Floyd ble drept, siden demoen utenfor Stortinget, siden alle de fine og viktige kommentarene og beretningene om rasisme i Norge har det føltes som at det har vært bevegelse. Framdrift. En slags pendel som svinger vår vei. Eller hva med: Siden Karpe og Omar Sheriff. Eller hva med: Siden Verden er min. Årets kuleste serie. Eller hva med Det er personlig

Det er en dragning i luften rundt meg. En dragning mot melaninrike. Mot de som ligner meg. Mot de som sier de opplever det samme. Eller liker de samme av de samme grunnene. De blir sett. Vi blir alle sett. Opplevelsene våre i hvert fall. Og med det blir jeg dratt vekk fra stedet jeg er vokst opp. Vekk fra barneskolen. Vekk fra fotballklubben. Vekk fra vennene. I hvert fall noen av dem. Fra området. Men det er frivillig tror jeg. Jeg ønsker det. Det er digg. 

Balansekunst

Jeg skal løpe terrengløp i Nordmarka, så jeg er ikke dratt helt bort enda. Løpesko og tights. Tights med shorts over. Jeg har sett Arif gå i tights med shorts over, så da er jeg ‘good’…Hva faen! Hvorfor? Altså, hvorfor betyr det så mye for meg hva Arif gjør? Kjenner du han? Nei. Du er blitt gæren, du. Hvorfor bryr du deg? Er han løper eller noe? Brenner jeg broer hvis jeg blir for svart? 

Eller, altså, ødelegger jeg nettverket hvis jeg lar meg dra med? Jeg skaper jo forhåpentligvis et nytt. Eller bygger på og utvider det jeg har. Balansegangens mester. Stress. Balansegang mellom det ene og det andre. En gjentakelsesmaskin som løper løpsk. Tusenvis av gjentakelsesmaskiner som aldri må slutte å gjenta seg selv. 

Andre tekster i samme serie:
Mirjana Zivanovic, «Enkelte ting vil aldri kunne bli hyggelige»
Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks»
Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist»
Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt»
Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei» 
Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger»
Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa»
Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest»
Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken»
Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igen»
Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen»
Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var ny i landet»
Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?»
Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!»
Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan»
Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfugler»
Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene»
Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold»
Zeeshan Ali, «Det ensomme Banyantre»
Aleksandra Markovic, «Regelryttere + regelbrytere = harmoni»
Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge»
Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her»
Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable»
Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt»
Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte»
Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter»
Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull»
Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen»
Abdullah Alsabeehg, «Gi blod»
Evee Wang, «Mammas hjemmelagde dumplings gikk rett i søpla»
Mujtaba Falahati Marvast, «Den lever»
Nasir Ahmed, «Når de som hjalp oss i oppveksten trenger oss, må vi stille opp»
Bojana Todorov, «I mitt hjemland viser vi følelser»

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.