Å ha innblikk i begge ytterpunkter gir viktig kompetanse til å se våre fellesnevnere og ting vi kan enes om, skriver artikkelforfatteren.
Foto: Firuz Kutal
Jeg befinner meg på et kontinuum et sted mellom ytterpunktene. Det gir meg en styrke og en harmoni verden trenger akkurat nå.
8Shares

Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til [email protected]

«I krig finnes det ingen vinnere eller tapere, kun en nedslått humanisme». 

Det gode vinner når det gode dyrkes

Sitatet over inspirerer til å fokusere på viktigheten av at vi forenes og tar del i brobygging. For i krisetid må vi bli humane for å unngå ytterligere eskalering av konflikt og tragisk utfall for oss alle.

Hånda i været den som har fulgt absolutt alle små og store regler til enhver tid gjennom hele pandemiperioden.

Hånda i været den som har fulgt reglene etter beste evne og etter forutsetningene og mulighetene du innehar.

Jeg befinner meg på et kontinuum, et godt sted mellom å være fullstendig regelrytter og fullstendig regelbryter. For jeg velger å tro på at det gode i mennesket alltid vinner. 

Vi må søke det som forener oss

Jeg er heldig som har to land, et hjemland som jeg forlot for 22 år siden og mitt lille land Norge.

Folk fra mitt hjemland er i tabloidmedia ofte beskrevet som regelbryterne, mens folka fra mitt andre hjemland, Norge, er kjent som regelrytterne.

Men når man er så heldig å ha to leire å ha sine føtter i, blir man dreven på å sjonglere mellom ulike fokus, og bli bevisst på hvor en er på kontinuumet. Dette tenker jeg er en styrke i alle mangfoldig sammensatte mennesker. Og jeg er overbevist om at vi i krisetider må være på aktiv utkikk etter det som binder oss sammen, alle fellesnevnerne vi har sånn på bunnen. 

Jeg er heldig som har mange venner i begge leire. Og jeg kan love deg at både regelbryterne og regelrytterne er veldig menneskelige. Begge søker mot det samme gode livet. 

Andre tekster i samme serie:
Mirjana Zivanovic, «Enkelte ting vil aldri kunne bli hyggelige»
Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks»
Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist»
Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt»
Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei» 
Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger»
Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa»
Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest»
Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken»
Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igen»
Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen»
Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var ny i landet»
Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?»
Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!»
Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan»
Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfugler»
Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene»
Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold»
Zeeshan Ali, «Det ensomme Banyantre»
Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge»
Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her»
Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable»
Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt»
Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte»
Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter»
Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull»
Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen»
Abdullah Alsabeehg, «Gi blod»

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.