Foto: Olje på lerret, Zeeshan Ali
- Det ensomme Banyantre | Zeeshan Ali - 27.02.2022
- Fargerike sommerfugler | Zeeshan Ali - 30.01.2022
- Papirfly | Zeeshan Ali - 10.09.2021
Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til [email protected]
Fortell meg
Har du noen gang reist bak syv hav
Til de renes land
Til mine forfedres land
Til de fem elvers land
Dets jord er magisk og fruktbar
Den dyrker gull og sølv
Den dyrker perler og diamanter
Om du ikke tror meg så reis dit
Og du vil oppdage at den dyrker tro og mystikk
Dypt inn i det fruktbare landskapet vil du møte det ensomme Banyantre
Det står der majestetisk som et levende kunstverk av skaperen
Som en mystisk monolitt vokst ut av jordas indre
Det har stått der ensomt i evigheter
I flere hundre år
Fugler triller rundt det og forguder det som noe hellig
Det har sett mennesker komme
Og det har sett mennesker gå
Det har sett årstidenes forandringer
Og det har sett sufiens dans
Det er gjestfritt mot alle skapninger som kommer til det
Og tar imot alle med åpne armer under sine mystiske grener
I de glovarme solfylte dager når jomfruer med sine leirkrukker drar mot elvebredden for å hente vann
Stanser de en stund under skyggen av det ensomme Banyantre
De kjøler sine varme kropper
Og lytter til det vakre fugleorkesteret fra dypet under det ensomme Banyantre
De iakttar to grønne papegøyer flørte med hverandre
På en av grenene til det ensomme Banyantre
De ler
De smiler
Og når vinden blåser og trekker dem tett mot det ensomme Banyantre
Så tar de sammen en dans
Og synger en vakker sang
Og de behager alle skapninger som har fått asyl i det ensomme Banyantre
Og når de velger å reise videre for å hente vann
Står det igjen ensomt
Det ensomme Banyantre
Om nettene når månen kaster sitt lys over landskapet
Så stråler det ensomme Banyantre som en diamant
For da kommer alle ånder fram
Som skjulte perler avdekket fra dypet i dets magiske jord
Nakne mennesker, unge som gamle
Alle forent i dets forgreininger som gulltråder
Strebende etter gjenoppstandelse
Og når de endelig når nirvana
Reiser de inn i lyset
Så står det igjen ensomt
Det ensomme Banyantre
Andre tekster i samme serie:
Mirjana Zivanovic, «Enkelte ting vil aldri kunne bli hyggelige»
Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks»
Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist»
Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt»
Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei»
Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger»
Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa»
Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest»
Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken»
Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igen»
Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen»
Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var ny i landet»
Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?»
Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!»
Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan»
Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfugler»
Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene»
Naeem Hussein, «Vi er samme klode»
Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold»
Klasse M1A, grunnskoleopplæringen ved Hersleb videregående skole, «Kjære Abid Raja»
Aleksandra Markovic, «Regelryttere + regelbrytere = harmoni»
Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge»
Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her»
Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable»
Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt»
Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte»
Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter»
Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull»
Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen»
Abdullah Alsabeehg, «Gi blod»
Evee Wang, «Mammas hjemmelagde dumplings gikk rett i søpla»
Mujtaba Falahati Marvast, «Den lever»
Philip Rynning Coker, «Brenner jeg broer hvis jeg blir for svart?»
Nasir Ahmed, «Når de som hjalp oss i oppveksten trenger oss, må vi stille opp»
Bojana Todorov, «I mitt hjemland viser vi følelser»
Daniela Feistritzer, «Jeg hører til på denne planeten – hva med deg?»
Alfredo Biamont, «En uskyldig samtale»
Ravleen Kaur Pandher, «Vi trenger ikke konkurranser om hvem som er norsk nok»
Bojana Todorov, «Jeg har møtt veggen i det norske helsevesenet»
Aleksandra Markovic, «På Balkan vet vi hva det vil si å splittes»
Adel Khan Farooq, «Drømmen om Legoland»
Daniela Feistritzer, «Fra språkforvirret ungdom til flerspråklig konferansetolk»
Zafar Anjum, «Dette driver vi pakistanere med i Norge»
Sadug Alfeli, «Da jeg lyttet til det aller mørkeste – og kjente på et nytt håp»
Gülay Kutal, «’Sånn gjør vi ikke i Norge!’»
Hege Haugvik, «Den evi(nneli)ge integreringen»
Adel Khan Farooq, «’Nå så vi endelig ut som ‹dem› på sedlene»
Anonym (19), «Ser du meg nå?»
Hanan Abdelrahman, «Hilsen fra et gammelt bilvrak på Mortensrud til tre stramme Jaguarer på Frogner»
Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.
