«Det ensomme Banyantre»
Foto: Olje på lerret, Zeeshan Ali
«Dypt inn i det fruktbare landskapet vil du møte det ensomme Banyantre»
55Shares
Latest posts by Zeeshan Ali (see all)

Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til [email protected]    

Fortell meg

Har du noen gang reist bak syv hav

Til de renes land

Til mine forfedres land

Til de fem elvers land

Dets jord er magisk og fruktbar

Den dyrker gull og sølv

Den dyrker perler og diamanter

Om du ikke tror meg så reis dit

Og du vil oppdage at den dyrker tro og mystikk

Dypt inn i det fruktbare landskapet vil du møte det ensomme Banyantre

Det står der majestetisk som et levende kunstverk av skaperen

Som en mystisk monolitt vokst ut av jordas indre

Det har stått der ensomt i evigheter

I flere hundre år

Fugler triller rundt det og forguder det som noe hellig

Det har sett mennesker komme

Og det har sett mennesker gå

Det har sett årstidenes forandringer

Og det har sett sufiens dans

Det er gjestfritt mot alle skapninger som kommer til det

Og tar imot alle med åpne armer under sine mystiske grener

I de glovarme solfylte dager når jomfruer med sine leirkrukker drar mot elvebredden for å hente vann

Stanser de en stund under skyggen av det ensomme Banyantre
De kjøler sine varme kropper

Og lytter til det vakre fugleorkesteret fra dypet under det ensomme Banyantre

De iakttar to grønne papegøyer flørte med hverandre

På en av grenene til det ensomme Banyantre

De ler

De smiler

Og når vinden blåser og trekker dem tett mot det ensomme Banyantre

Så tar de sammen en dans

Og synger en vakker sang

Og de behager alle skapninger som har fått asyl i det ensomme Banyantre

Og når de velger å reise videre for å hente vann

Står det igjen ensomt

Det ensomme Banyantre

Om nettene når månen kaster sitt lys over landskapet

Så stråler det ensomme Banyantre som en diamant

For da kommer alle ånder fram

Som skjulte perler avdekket fra dypet i dets magiske jord

Nakne mennesker, unge som gamle

Alle forent i dets forgreininger som gulltråder

Strebende etter gjenoppstandelse

Og når de endelig når nirvana

Reiser de inn i lyset

Så står det igjen ensomt

Det ensomme Banyantre

Andre tekster i samme serie:
Mirjana Zivanovic, «Enkelte ting vil aldri kunne bli hyggelige»
Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks»
Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist»
Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt»
Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei» 
Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger»
Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa»
Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest»
Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken»
Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igen»
Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen»
Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var ny i landet»
Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?»
Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!»
Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan»
Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfugler»
Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene»
Naeem Hussein, «Vi er samme klode»
Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold»
Klasse M1A, grunnskoleopplæringen ved Hersleb videregående skole, «Kjære Abid Raja»
Aleksandra Markovic, «Regelryttere + regelbrytere = harmoni»
Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge»
Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her»
Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable»
Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt»
Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte»
Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter»
Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull»
Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen»
Abdullah Alsabeehg, «Gi blod»
Evee Wang, «Mammas hjemmelagde dumplings gikk rett i søpla»
Mujtaba Falahati Marvast, «Den lever»
Philip Rynning Coker, «Brenner jeg broer hvis jeg blir for svart?»
Nasir Ahmed, «Når de som hjalp oss i oppveksten trenger oss, må vi stille opp»
Bojana Todorov, «I mitt hjemland viser vi følelser»
Daniela Feistritzer, «Jeg hører til på denne planeten – hva med deg?»
Alfredo Biamont, «En uskyldig samtale»
Ravleen Kaur Pandher, «Vi trenger ikke konkurranser om hvem som er norsk nok»
Bojana Todorov, «Jeg har møtt veggen i det norske helsevesenet»
Aleksandra Markovic, «På Balkan vet vi hva det vil si å splittes»
Adel Khan Farooq, «Drømmen om Legoland»
Daniela Feistritzer, «Fra språkforvirret ungdom til flerspråklig konferansetolk»
Zafar Anjum, «Dette driver vi pakistanere med i Norge»
Sadug Alfeli, «Da jeg lyttet til det aller mørkeste – og kjente på et nytt håp»
Gülay Kutal, «’Sånn gjør vi ikke i Norge!’»
Hege Haugvik, «Den evi(nneli)ge integreringen»
Adel Khan Farooq, «’Nå så vi endelig ut som ‹dem› på sedlene»
Anonym (19), «Ser du meg nå?»
Hanan Abdelrahman, «Hilsen fra et gammelt bilvrak på Mortensrud til tre stramme Jaguarer på Frogner»

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.