Krigsoverlevende barn


Foto: Unicef
«Men jeg hadde ikke en ruin å sitte på.»
Zeeshan Ali
Latest posts by Zeeshan Ali (see all)

Som barn
Pleide jeg å undre meg da jeg så de krigsoverlevende barn.
At det er de sterkeste og ulykkeligste som overlever med en så enorm smerte.
Hver gang møtte jeg meg selv på randen av den største smerten.
Ønsket jeg å være et krigsoverlevende barn.
Jeg kunne i det minste skrike.
Rope og gråte som en schizofren.
Streife rundt så hjemløs som jeg følte meg,
Mitt skrik ville fylle hele verdens rom.
Men himmelen ville tie.
Gud ville være stum.
Men jeg hadde ikke en ruin å sitte på.
De skyldige har tatt alt fra dem.
Hvordan viser jeg at sjelen deres blør.
De slag som vinnes med vold og makt er alltid tapt.
I krigen mellom kropp og sjel vinner alltid et krigsoverlevende barn.