– Samfunnet er ikke lagt opp til at vi skal ta vare på de eldre, på våre egne familiemedlemmer, skriver Malin Ali.
Foto: Firuz Kutal
«For mange eldre med minoritetsbakgrunn er det annerledes. Det er helt utenkelig med pleiehjem»
113Shares

Oss imellom er spalten der du kan legge vekk akademiske og intellektuelle konvensjoner – og fortelle om en personlig opplevelse. En opplevelse som kanskje også vekker tanker hos andre om hvordan vi opplever og forholder oss til virkeligheten vår i det mangfoldig sammensatte Norge. Vi publiserer en ny tekst hver søndag klokka 19 – send ditt bidrag til ki[email protected]   

Min venninne på 77 år – jeg var mer enn et halvt århundre yngre – fikk meg til å stoppe opp og tenke over hva jeg mener er en god og verdig alderdom. Hun er gått bort nå, men jeg fikk en wake up-call av dette vennskapet. 

Ville jeg vært komfortabel med å sende hun som jeg sto så nær, enn si mine egne foreldre, på aldershjem? Har jeg noe valg? 

Jeg vil umiddelbart mene at svaret på begge spørsmål er «nei». 

Utenkelig med pleiehjem

Samfunnet er ikke lagt opp til at vi skal ta vare på de eldre, på våre egne familiemedlemmer. Mine foreldre er ikke pleietrengende, men hvis den tid kommer så vet jeg at de aldri ville latt meg ta meg av dem. De har en tanke om at de ikke vil være til bry når man har sin egen familie, sitt eget liv og sin egen hverdag. 

At eldre «havner» på pleiehjem er så normalt for mange i den vestlige verden, især i Skandinavia. Det er som om dette er noe som bare skjer helt automatisk. For mange eldre med minoritetsbakgrunn er det annerledes. Det er helt utenkelig med pleiehjem. Det er den utvidede familien som har pleid å ta den rollen. 

De eldre som må kjenne på ensomheten

Jeg tenker at det å se på hva andre kulturer gjør og å se på ulikhetene, det er en fin metode for å kunne diskutere hva vi liker og hva vi misliker i vårt eget samfunn. Det er viktig med andre perspektiver når vi skal finne ut av hva som er våre egne meninger. Kontrastene blir da viktige.

Selv synes jeg det er trist å plassere eldre på sykehjem. Selv om jeg vet at mange av pleierne gjør sitt ytterste for å ivareta de som kommer dit, til tross for tidspress og manglende bemanning. 

Det er mange som føler på at de skulle vært hos sine eldre, og kanskje syke, foreldre, besteforeldre eller andre familiemedlemmer oftere. Gjerne flere ganger i uken. Men med jobb og mange forpliktelser strekker ikke tiden til.

Det knuser hjertet mitt at mange eldre må kjenne så sterkt på ensomheten. 

Betydningen av samhold

For mange kan et pleiehjem heldigvis også være et godt sted å være. Men vi som pårørende må være tilstede. Vi må sørge for at de som er bor på pleiehjem føler at de har et meningsfylt liv og god livskvalitet. 

For å ha en god livskvalitet er jeg ganske sikker på at «Vær sammen med meg» står høyt på ønskelisten hos de fleste av oss mennesker.  

Jeg mener vi har mye å lære av andre kulturer enn den norske. Spesielt viktigheten av å ta vare på de eldre, betydningen av storfamilie og samhold. 

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.  

Andre tekster i samme serie:
Mirjana Zivanovic, «Enkelte ting vil aldri kunne bli hyggelige»
Philip Rynning Coker, «Tilbud på etnisk miks»
Tamina Sheriffdeen Rauf, «Min dag som vandrende terrorist»
Farid Shariati, «Reisen som aldri tok slutt»
Edita Ticevic, «Din egen vei er den riktige vei» 
Abdullah Alsabeehg, «Et køsystem med uante ringvirkninger»
Zaineb Abdulsatar, «Kjære mamma og pappa»
Gülay Kutal, «Nå er det jeg som er blitt stamgjest»
Hege Haugvik, «Å fargelegge utenfor streken»
Malgorzata Wild, «Du kan aldri komme hjem igen»
Lida Weerts, «Mens vi nyter varme, hygge og luksus, fryser flyktninger i skogen»
Naserah Yousuf, «1980-tallet i Norge var bra – også for oss som var ny i landet»
Kristian Mateo Norheim, «Dra hjem dit du kommer fra!» «til Karmøy?»
Line Herikstad, «Pass deg, ellers kommer jeg og integrerer deg!»
Zafar Anjum, «Mitt eget Lille Pakistan»
Zeeshan Ali, «Fargerike sommerfugler»
Afroz Akram Shah, «Likhetene i ulikhetene»
Mansoor Hussain, «Jeg trenger ikke ditt glansbilde av mangfold»
Zeeshan Ali, «Det ensomme Banyantre»
Aleksandra Markovic, «Regelryttere + regelbrytere = harmoni»
Zafar Anjum, «Det hjalp meg å konsentrere energien i retning Norge»
Philip Rynning Coker, «–Vi er to svartinger som gråter, her»
Kristin Marynia Sagberg Widén, «Forskjeller i empati til ulike flyktninger er forklarbare, men ikke akseptable»
Hozayfa Alabrash, «Jobben på en sjokoladefabrikk ga meg ny innsikt»
Mahmod Ahmad, «Min egen historie – nå til andres nytte»
Athar Ali, «Når barnevernet møter minoriteter»
Aslam Ahsan, «Fra utedo til kongens gull»
Walaa Abuelmagd, «Vi er bra sammen»
Abdullah Alsabeehg, «Gi blod»
Evee Wang, «Mammas hjemmelagde dumplings gikk rett i søpla»
Mujtaba Falahati Marvast, «Den lever»
Philip Rynning Coker, «Brenner jeg broer hvis jeg blir for svart?»
Nasir Ahmed, «Når de som hjalp oss i oppveksten trenger oss, må vi stille opp»
Bojana Todorov, «I mitt hjemland viser vi følelser»
Daniela Feistritzer, «Jeg hører til på denne planeten – hva med deg?»
Alfredo Biamont, «En uskyldig samtale»
Ravleen Kaur Pandher, «Vi trenger ikke konkurranser om hvem som er norsk nok»
Bojana Todorov, «Jeg har møtt veggen i det norske helsevesenet»
Aleksandra Markovic, «På Balkan vet vi hva det vil si å splittes»
Adel Khan Farooq, «Drømmen om Legoland»
Daniela Feistritzer, «Fra språkforvirret ungdom til flerspråklig konferansetolk»
Zafar Anjum, «Dette driver vi pakistanere med i Norge»
Sadug Alfeli, «Da jeg lyttet til det aller mørkeste – og kjente på et nytt håp»
Gülay Kutal, «’Sånn gjør vi ikke i Norge!’»

Hege Haugvik, «Den evi(nneli)ge integreringen»
Adel Khan Farooq, «’Nå så vi endelig ut som ‹dem› på sedlene»

Anonym (19), «Ser du meg nå?»
Hanan Abdelrahman, «Hilsen fra et gammelt bilvrak på Mortensrud til tre stramme Jaguarer på Frogner»
Sadug Alfeli, «12-åring med Converse-sko i Teheran»
Adel Khan Farooq, «Når puben på hjørnet er familien»
Malin Ali, «Del av din velstand!»
Hege Haugvik, «En bussjåfør er mye mer enn en mann med godt humør»
Avin Rostami, «I Norge har vi overskudd til å bry oss om de som lider i andre land»
Adel Khan Farooq, «Jeg lever i et motsetningsforhold til den identiteten jeg har sprunget ut av»
Iman Elmi, «Jeg er heldig»

Våre leserinnlegg er meningsytringer som gir uttrykk for skribentens holdning. Se her for mer informasjon om hvordan du sender et innlegg til våre debattsider.