Foto: Steve Jurvetson
- Innvandrerdøtre lykkes både i jobb og utdanning - 25.04.2024
- – Viktig at Norge øker støtten - 25.04.2024
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
Musk sin overtakelse av verdens kanskje største digitale torg har vært omtalt i flere uker.
Flere frykter Elon Musks oppkjøp vil gi mindre moderering av innholdet, og mer forekomst av hatytringer.
Her hjemme har også avisene sagt sitt:
– Elon Musk har tatt over Twitter. Og med det en av verdens viktigste politiske plattformer. Nå er det bare å feste setebeltene, skriver VG-kommentator Shazia Majid, som er skeptisk til om Musk og hans nye team vil klare å temme de mest ytterliggående.
Også Dagbladet kommer med en advarende pekefinger i en lederkommentar.
– Selv ytringsfrihetsfundamentalister må forholde seg til markedskreftene. Det første Musk gjorde var å sende ut en beroligende beskjed til annonsørene om at han slett ikke ville slippe trollene løs. Twitter skulle fortsatt være en «safe space», hvor de trygt kunne annonsere. Musk vet dessuten at Twitter er mer sårbar enn for eksempel Facebook.
Ytringfrihetsfundamentalisme?
Twitter-oppkjøpet og den politiske kontroversen må sees i lys av kulturkrigen som raser over Atlanteren, og som igjen preges av den politiske radikaliseringen mellom ytre høyre og woke/ytre venstre.
Førstnevnte mener Twitter er for venstrevridd, og sensurere bevisst stemmer på høyresiden. Sistnevnte frykter plattformen “skal bli et pøl av hat”. Også mer moderate stemmer på venstresiden advarer for at en Twitter som går i langt mer radikal ytringsfrihetsvennlig retning vil bli en tumleplass for hatytringer og feilinformasjon.
Liberal aktivist og ekspert på feilinformasjon, Nina Jankowicz, mener overtakelsen ikke handler om ytringsfrihet i seg selv.
– Alt dette handler om å dempe marginaliserte stemmer. Når man om en ytringsfrihet som en form for “fri for alle” vil dette føre til mindre ytringsfrihet for marginaliserte grupper, sier hun til NPR.
Selv blir Elon Musk ofte omtalt som en “ytringsfrihetsfundamentalist”, en stempel han ikke avviser.
Forretningsmannen prøver å virke mer diplomatisk i etterkant av overtakelsen, og har sagt at etter kjøpet på 44 milliarder dollar, vil han ta opp kampen mot “mot sensur som går utover lovene”. Musk sier han vil reformere det han mener er overivrig moderering av tweets.
Kulturpraksis og lovgivning
Som et privat amerikansk selskap har tech-giganten i første rekke amerikansk lovgivning å rette seg etter.
First Amendment – første tillegget i USAs grunnlov hindrer regjeringen i å lage lover som innskrenker ytrings-, presse- og forsamlingsfriheten. I USA har man altså ikke en § 185 mot hat, rasisme og diskriminering som i Norge. “Hatytringer” kan i en viss juridisk forstand tolkes som “lovlige”.
Likevel må man skille mellom lovgivning og praksis. For samtidig som det er ikke lovlige hindringer mot hatytringer, kan disse reguleres gjennom den private praksis og sedvane.
Som Goldberg, Verhulst og Prosser skrev i en artikkel i Oxford Press i 1998:
– Grunnlovstillegget beskytter mot lovpålagt sensur, men ikke mot bedriftens sensur, eller å holde tilbake tale fra talspersoner, ansatte eller forretningsforbindelser ved å true med pengetap, tap av sysselsetting eller tap av tilgang til markedsplassen.
Fremtidsbeskrivelse av dagens situasjon
Overnevnte forfattertrio skrev artikkelen i nettets barndom, hvor sosiale medier ikke fantes, og kabel-TV var den fremste debattkanalen på offentligheten og politikere.
Samtidig er det vannvittig å se hvordan de for over 20 år siden klarte å forutse de tekniske, moralske, økonomiske og politiske dilemmaer nettet kom til å gi oss. Om hvordan nettet har ført til kansellering, polarisering og konsekvenser i det virkelige liv. Om hvordan modellen som beskrives har preget aktører som Twitter, hvor velstående annonsører bestemmer hvem som skal få taletid eller ei.
I kulturkrigens USA har dette fått konsekvenser. Forsmådde ultrakonservative har gått til egne plattformer. Selv moderate folk som ikke deler de konservatives oppfatning har ikke tillit til Twitter, og ser plattformen som en del av maktkonstelasjonen mellom teknologi og den styrende politiske klassen.
Nå som Elon Musk har overtatt Twitter vil de venstreradikale gjøre det samme som de på motsatt kant gjorde. Konsekvensen er en ytterligere fragmentering av nettdebattene.
Satser på politisk balanse
Elon Musk beskriver seg selv politisk som en politisk vandrer. Tidligere har han gitt sin støtte til Demokratene. Foran mellomvalget gikk han over til Republikanerne.
For ham er Twitter-overtakelsen et personlig prestisjeprosjekt, slik som suksesshistoriene Space X og Tesla. Hovedmålsetningene er å få plattformen til å vokse igjen, og til å bli mer politisk balansert. Twitter kan samtidig bli hans største utfordring, på grunn av de samfunnsmessige implikasjonene oppkjøpet hans vil medføre.
For å håndtere utfordringer rundt sensur og hatefullt innhold vil Musk ta tekniske grep. Ifølge Euronews har den nye Twitter-eieren sagt at han planlegger å gjøre plattformen til en åpen kildekode. Igjen vil dette føre til mer gjennomsiktighet når det gjelder innhold som blir promotert eller nedgradert. Ved såkalte “skyggeforbud” vil prosessen med hva eller hvem som blir blokkert også være mer offentlig.
Slik kan man lettere differensiere hva som sees på som hatytring. Er dette en kontroversiell påstand i kjønnsdebatten som har blitt masserapportert, eller en rett ut rasistisk ytring som oppfordrer til vold mot en etnisk gruppe?
Et annet spørsmål er om nettstedet vil ta tilbake bannlyste figurer som eks-president Donald Trump (etter 6. januar-opptøyene), artisten Kanye West (jødehat) eller den omstridte Andrew Tate (kvinnehat). Hvordan vil det påvirke å få tilbake så polariserende figurer i plattformen?
Har hatet økt?
Flere kjente figurer har allerede forlatt plattformen i protest mot den nye linjen til Musk og co.
Et annet spørsmålene som mange stiller seg også er om hatytringene har økt i ukene under det nye eierskapet.
Ny forskning fra Montclair State University viser at i timene etter Elon Musks oppkjøp økte bruken av hatytringer umiddelbart på den sosiale medieplattformen.
– Fra midnatt til kl. 12.00 (umiddelbart etter Musks oppkjøp), kunne vi registrere 4778 hatefulle Twitter-meldinger. Ytringene handlet om rase, religion, etnisitet og legning. Vi renger med at den potensielle effekten (hvor mange som kan se sett meldingen) var på mer enn tre millioner brukere, ifølge rapporten.
Videre skriver rapporten:
– Elon Musk har lovet å redusere restriksjonene på plattformen. Ut fra disse resultatene representerer denne policy-endringen en åpenbar fare for unge mennesker som bruker plattformen.
Fra overveldende til viss moderering
Selv ser Musk for seg at det må finnes moderering.
– Å gjøre Twitter om til et “helveteslandskap” vil ikke fungere, og plattformen må være et innbydende sted for alle, tvitret han.
Her virker det samtidig som om det er store filosofiske forskjeller mellom Musks nye linje, og Twitters gamle praksis på hva som regnes som hatytringer. I den gamle modellen ble sensuren praktisert vidt og vilkårlig, påpeker han. Nå skal Musk og hans nye team, som blant annet omfatter den indiskfødte IT-eksperten Sriram Krishnan utgjøre et linjeskifte. Twitter går for mindre sensur og mot en selvfinansiert modell, slik at man er mindre avhengig av store selskaper og deres politiske føringer.
Verdens kanskje største offentlige diskusjonsforum vil fortsette å skape overskrifter i tiden fremover, også under den nye eieren.
