– Førsteprioritet er å gi innvandrerkvinner jobbgaranti

En ny ISF-rapport viser at innvandrerkvinner sjeldnere er i jobb (Illustrasjonsfoto).
Foto: Fanny Antonsdóttir
En ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning (ISF) viser at innvandrerkvinner ansettes sjeldnere enn majoritetsbefolkningen. Fakhra Salimi i MiRA-senteret mener innvandrerkvinnene må garanteres jobb.
196Shares

Rapporten oppsummerer forskningen på arbeidsdeltakelsen blant kvinner med innvandrerbakgrunn, inkludert barrierene som møter dem i arbeidslivet og tiltakene som kan hjelpe.

Rapporten tar for seg studier som ser på kvinner født i utlandet og kvinner født i Norge med utenlandske foreldre.

ISF har undersøkt hvordan sysselsetting blant innvandrerkvinner har utviklet seg over tid og mellom grupper, hvilke barrierer som hindrer arbeidsmarkedsdeltakelse for denne gruppen, og hvordan tiltak kan bidra til å øke yrkesdeltakelse.

Helse og diskriminering

Sett under ett har disse kvinnene lavere yrkesdeltakelse enn resten av befolkningen. Samtidig er dette en svært sammensatt gruppe, som omfatter både arbeidsinnvandrere og flyktninger.

Forskningen viser at innvandrerkvinner også har dårligere helse enn kvinner fra majoritetsbefolkningen, og at de også er over­representert blant langtidssykemeldte.

– Noen studier har vist at innvandrerkvinner jobber i yrker hvor de er mer utsatt for fysiske og psykiske skader, I tillegg kan mangelen på en utvidet familie og et nettverk av venner i Norge bidra til å gjøre det vanskeligere å komme seg tilbake i arbeid etter sykdom, sier ISF-forsker Janis Umblijs til samfunnsforskning.no.

Ulike typer bevisst og ubevisst diskriminering er én av barrierene mot arbeidsmarkedet for innvandrer­kvinner. Kvinnene kan oppleve diskrimine­ringen i arbeidslivet som mangefasettert og subtil, det handler ikke bare om søknader som legges til side.

– Noen studier har vist at innvandrerkvinner jobber i yrker hvor de er mer utsatt for fysiske og psykiske skader, sier ISF-forsker Janis Umblijs.

– Mye av den eksisterende forskningen konsentrerer seg om ansettelsesprosessen. Vi vet mindre om hvordan diskriminering påvirker karriereutvikling, lønn og arbeids­ledighetsperioder over tid, understreker Umblijs.

Avtagende syssselsetting

Studier viser at de kvinnelige etterkommerne av innvandrere klarer seg vesentlig bedre på arbeidsmarkedet enn foreldrene sine, men dårligere enn kvinner uten innvandringsbakgrunn.

For flyktninger øker sysselsettingsraten raskt de første fem til syv årene etter ankomst, men deretter stagnerer veksten og tallet synker i løpet av de neste ti årene.

– Et av spørsmålene som forskningen ikke gir et definitivt svar på er hvorfor arbeidsmarkedsintegreringen stopper opp og går i revers for denne gruppen, sier Umblijs.

– Tallene overrasker ikke

Fakhra Salimi fra MiRA-senteret jobber daglig med kvinner som sliter på arbeidsmarked. Salimi er ikke overrasket over funnene i rapporten.

Leder ved MiRA-senteret, Fakhra Salimi, tenker løsningen ligger i å gi innvandrerkvinner jobbgaranti.
Foto : Koubang M Enyam

– Hva kan forklare flyktningkvinners lavere sysselsetting? 

– Vi ser at sliter med å komme inn, men mange også er lei av å bli forbigått når det gjelder forfremmelser og lønnsøkning. Mange er i midlertidige stillinger og flere er på praksisplasser. Få får faste stillinger etter at lønnstilskudds ordning ikke lenge er tilstede.

Salimi mener førsteprioriteten er å gi kvinnene jobbgaranti.

– Arbeidsgivere som får kvinner på arbeidspraksis, må kunne forplikte noen form for lønnet arbeid etter endt praksisperiode. Kvinner som har midlertidig ansettelser må kunne få faste stillinger.

Forebygg diskriminering

Salimi påpeker at flyktning- og innvandrerkvinnene utsettes for flere lag med diskriminering.

– Først fordi de er kvinner, så fordi de har en annen kulturbakgrunn og ikke helt behersker språket og kulturkodene.

Ifølge henne er diskriminering på arbeidsmarkedet sjelden tatt på alvor og mange er redde for å rapportere.

– Kvinner er redd for å bli karakterisert som bråkmakere og føler at deres sjanser for å komme videre i arbeidsmarkedet kan bli redusert hvis de melder diskriminering. Det er sjelden noen konsekvenser for arbeidsgiver. Her er vi blant annet nødt til å forebygge diskriminering når det gjelder lønnsøkning.

Går utover jobblysten

Salimi forklarer at dette også får konsekvenser for mange kvinners jobblyst, og indirekte er med på å reversere sysselsettingsraten.

– Flyktningkvinner er motivert til å lykkes i arbeidsmarkedet etter ankomst, men diskriminering og utestengning påvirker psykisk og fysisk helse og skaper en følelse av avmakt. Interessen blir mindre etterhvert. Her må vi sette søkelyset på arbeidslivsdiskrimineringen som mange opplever.

– Stemmer erfaringene fra rapportene på helse og familieforhold på hva dere har funnet ut
i feltarbeidet dere i MiRA-senteret har gjort?
– Flyktningkvinner sliter og med krigstraumer og det er dessverre ikke tilstrekkelig med helsetilbud for disse kvinnene. Helsen har med hele livssituasjonen å gjøre. Både familieforpliktelser og manglende tilgang til arbeidsmarkedet påvirker negativt og kvinner får mange psykosomatiske lidelser.

Språkopplæring og yrkestrening

– Gir arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO-kurs) og lønnstilskudd de beste resultatene,
slik det fremgår i forskningen?
– AMO-kurs og andre tiltak er positivt og gir kvinner arbeidsrettet aktivitet, men dessverre garanteres det ikke jobb etter endt tiltak og da er vi på nullpunktet igjen. Her må vi satse på arbeidsrettet språkopplæring og yrkestrening.