Ikke flere i arbeid etter kontantstøttestopp

Fjerne muligheten til å motta kontantstøtte for innvandrerkvinner har ikke gitt raskere avang til arbeidsrettet aktivitet.
Foto: Pixaby
Kravet om at foreldre må ha bodd minst fem år i Norge for å få kontantstøtte har ikke ført til at flere innvandrere har kommet seg i jobb.
79Shares

Kravet ble innført i 2017, og flere forskere i NAV er overrasket over funnet, melder Dagsavisen.

Men det har heller ikke ført til flere mottakere av sosialhjelp, og forskerne tror mange av familiene klarer seg med bare fars inntekt.

– Jeg ble litt overrasket, sier Ivar Lima.

Sammen med to andre forskere i Nav, har han sett på om innføringen av botidskravet for å motta kontantstøtte har ført til økt sysselsetting.

Et flertall på Stortinget, bestående av Arbeiderpartiet, Høyre, Frp og Venstre, stemte for lovendringen i 2017. Etter at botidskravet ble innnført, må foreldre til ettåringer ha minst fem års medlemskap i folketrygden for å motta kontantstøtte.

Forskernes konklusjon er klar:

«På tross av at gruppen vi har identifisert har gått fra høyt mottak av kontantstøtte til et svært lavt mottak, finner vi ingen målbare effekter av mødrenes sysselsetting verken 1,5 år eller to år etter barnets fødsel.»

«Konklusjonen er dermed at å fjerne muligheten til å motta kontantstøtte for denne gruppen innvandrere ikke har gitt raskere avgang til arbeidsrettet aktivitet.»

Botidskravet har heller ikke hatt noen påvirkning på andelen sysselsatte fedre.

– Vi hadde ikke forventet å se en stor effekt, men at det ikke var noen effekt, det var overraskende, sier Nav-forsker Lima.