Ny rapport om nasjonale minoriteter forsinket

Kvener er en av fem ulike nasjonale minoriteter som er omtalt i ny rapport fra Telemarksforskning (Illustrasjonsfoto).
Foto: Wessel, Ellisif Rannveig / Grenselandmuseet
Rapporten «Kulturell berikelse – politisk besvær» har blitt seks måneder forsinket. Nå «forhåndsfrigis» rapporten.
6Shares

– I de opplysningene vi har fått fra Telemarksforskning har departementet ikke kommet med en formell innsigelse. Forsinkelsen skal skyldes mye diskusjoner fram og tilbake «om forståelsen av sentrale begreper knyttet til forvaltning og forvaltningsansvar, sier Lillan Støen, sekretær i Taternes landsforening, til Utrop.

Lillan Støen, sekretær i Taternes landsforening, ser frem til å gjennomgå rapporten.
Foto : Privat

Nå ser flere frem til utgivelsen, som allerede var seks måneder sen. Opprinnelig skulle rapporten vært frigitt allerede 1. oktober i 2019. 18. mars ble så bestemt som publiseringsdato.

Viktig utgivelse

Telemarksforskning har på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD)
foretatt en gjennomgang av politikken overfor nasjonale minoriteter 2000–2019.

– Endelig ser det ut til at Kulturell berikelse – politisk besvær blir utgitt. Taternes Landsforening og Kvenlandsforbundet som har trykket på for å få fingrene på rapporten er
spesielt glad for at rapporten nå ser ut til å bli frigitt, sier Støen.

Rapporten skal danne grunnlaget for den Stortingsmeldingen som kommer i 2020
om de nasjonale minoritetene i Norge.

Avtalt akademisk frihet

Rune Bjerkli, sekretær i Kvenlandsforbundet, ser det sammen med Støen som beklagelig at utgivelsen har blitt forsinket. Samtidig mener han det er viktig at forskerne kan forhåndsfrigi utgivelsen.

Rune Bjerkli i Kvenlandsforbundet mener forskerne kan forhåndsfrigi uten innvendninger fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Foto : Arne Hauge/Ruijan Kaiku

– I kontrakten som oppdragsgiver KMD har med oppdragstaker Telemarksforskning står det at rapporten kan frigis av Telemarksforskning tre uker etter at rapporten er ferdig og overlevert KMD. Hvis ikke KMD frigir rapporten kan Telemarksforskning gjøre det. Et unntak i kontrakten er om KMD kommer med skriftlig innsigelse på rapporten og at Telemarksforskning bør forandre på noe.

Støen og Bjerkli viser til kontrakten mellom Telemarksforskning og KMD, som fremhever at “akademisk frihet skal legges til grunn innenfor rammene av det som er avtalt om emne og metode i denne avtalen”.

– KMD kan ikke pålegge Telemarksforskning og gjøre substansielle endringer. Vi kommer til å gjennomgå rapporten i elefantmodus når den blir frigitt, sier Bjerkli.

Hva sier rapporten?

  • Nasjonale minoriteter kartlegges i et “nasjonalt minoritetslandskap”: rom (sigøynere), romanifolket/taterne, jøder, skogfinner og kvener/norskfinner.
  • Norsk lovgivning på området og Norges internasjonale forpliktelser skal utforme politikken overfor de nasjonale minoritetene. Fokuset er på “like muligheter til deltakelse
    og til å uttrykke, opprettholde og utvikle kulturell identitet”. Sikre personer som tilhører
    nasjonale minoriteter effektiv deltakelse i saker som særlig berører dem, og sikre de nasjonale minoritetenes kultur, språk og identitet.
  • Fortsatt er det store forskjeller mellom de ulike minoritetsgruppene, både med hensyn til i hvor stor grad de er organisert, hvordan organisasjonene fungerer og graden av profesjonalitet.
  • Enkelte er kritiske til KMDs modell for beregning av tilskudd til organisasjonene. Det foreligger en viss selvmotsigelse, påpeker de, at minoritetsbefolkningen ikke skal trenge å registrere seg, samtidig som tilskuddsordningen delvis er basert på medlemstall.

Om tiltak

Rapporten skal inngå i Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD) arbeid med en stortingsmelding om nasjonale minoriteter. Gjennomgangen har hatt fokus på tre områder: dialogformer/-arenaer mellom sentrale myndigheter og nasjonale minoriteter, tilskuddsordninger, samt KMDs samordningsrolle på feltet.

  • Opprettelse av et direktorat for de nasjonale minoritetene
  • Utvikling av konkrete mål for politikken overfor den enkelte minoritet
  • Terskelen for å oppsøke minoritetenes egne institusjoner og representanter for minoritetene må senkes
  • Kontaktforum bør avvikles i sin nåværende form og erstattes eller suppleres med bilaterale møter mellom KMD og representanter/organisasjoner innen de enkelte minoritetene

Til sist foreslås det å sette i gang et kartleggingsarbeid om kunnskapsnivået om nasjonale minoriteter i kommunene og fylkeskommunene, med sikte på å få på plass langsiktige tiltak for å følge opp forpliktelsene fra kommunene.