Foto: Miriam Mezzera
Norske moskéer, som andre lokaler for offentlig ansamling, holder seg til den nasjonale karantenen, som varer fra 12. til 26. mars. Karantenen kan utifra smittervernshensyn eventuelt forlenges, noe som kan gå utover offentlige moskéarrangementer også etter denne datoen.
Årets Ramadan går fra 24. april til 23. mai. Verdens helseorganisasjon og ulike lands myndigheter påpeker at dette er tiden hvor COVID-19-viruset kan være på sitt sterkeste.
Helsetiltak
Flere majoritetsmuslimske land går til spesielle helsetiltak under den hellige måneden. I Storbritannia oppfordrer British Board of Scholars and Imams (BBSI) folk om å holde fasten, be og holde fastebruddet hjemme.
Sikkerhetsministeren i Indonesia, Mohammad Mahfud, forteller om utstrakt møtevirksomhet mellom regjeringen og religiøse ledere.
– Viruset forventes å nå sitt høydepunkt her under Ramadan. Vi må forberede oss på hvordan vi skal håndtere folkemengder under tarawih (kveldsbønnen), iftar (fastebruddsmidagen) og mudik (hjemreisen under religiøs høytid). Men ingen beslutning er tatt så langt, sier han til Jakarta Globe.
Stengte moskéer i Norge
Her hjemme har Norges eldste moské, Islamic Cultural Center, stengt dørene.
– Tidligere i uka ba vi eldre, barn og personer i risikogrupper om ikke å komme til moskeen. Vi har et samfunnsansvar og vil gjerne bidra i dugnaden for å begrense smitte, sier Ikhlaq Ahmad, daglig leder i ICC til Klassekampen.
Holder avstand i bønnen
Iftikhar Hussain Azhar fra Ahmadiyya-muslimenes trossamfunn Norge er vanligvis vant til å gå fem ganger til bønn på moskéen. Nå tar han sine forholdsregler.
– Vi har nesten stengt moskéen på Furuset og avlyst årets fredskonferanse, som skulle gå til våren, sier han til Utrop.
– Jeg går kun til morgenbønnen, som er halv seks, og hvor vi kun er tre stykker. Vi tar stor avstand når vi ber.
Azhar er trist over virusutbruddet og hvordan det har påvirket trossamfunnet og hele Norge.
– Situasjonen er fryktelig. Jeg håper og ber om at dette ikke vil bli langvarig.
Handlet i forvarsel
Arshad Jamil er representant for paraplyorganisasjonen Muslimsk Dialognettverk.
Jamil sier til Utrop at flere trossamfunn handlet i forvarsel når de gikk ut med en oppfordring om at også norske muslimer holder seg hjemme under pandemien, og anmodet stengning av moskéer.
– Flere av moskélederne skjønte alvoret ganske tidlig, siden de følger med på internasjonale medier. Dette er et tungt valg, men det handler om menneskeliv. Slik situasjonen er nå ville det vært uforsvarlig å holde store og små ansamlinger.
I løpet av den kommende uken skal flere av MDN-moskeer ha et nytt møte for å implementere eventuelle oppdaterte råd fra helsemyndighetene.
– Folk må være tålmodige, og benytte sjansen til å vise ekstra omsorg og ta en pustepause fra det som ellers er en travel hverdag.
Kan be og faste hjemme
Om en måned starter fastemåneden ramadan. Jamil mener COVID-epidemien vil sette sitt preg på markeringen, samtidig som det også er mulig å tilpasse.
– Muslimers handlinger reguleres av forpliktelser overfor Gud/Allah og forpliktelser overfor medmennesker. Det sistnevnte veier tyngre enn det førstnevnte. Tilbedelser er normalt noe personlig, men med en sosial aspekt. . Siden det er en epidemi nå, og man skal helst holde seg hjemme, kan folk fortsette å be og faste som før. Daglig nattebønn som kommer i tillegg i fastemåneden, og som gjøres i større i mokseene, vil preges mest. Ellers vil fastemåneden kunne gå som vanlig.
Jamil ser for seg at hjemmekarantenene vil kunne føre godt med seg.
– Jeg håper folk kan bli mer bevisste på bønn i hjemmene. Styrke sitt forhold til Gud, med medmennesker og bruke tiden til selvransakelse, noe som også er en viktig del av fasten.
