Kan innvandrerkvinner plukke jordbær?

De norske jordbærene plukkes av utlendinger i perioden juni til august.
Foto: Eva Alnes Holte
Landbruket generelt og jordbærsesongen spesielt går en usikker tid i møte. Kanskje må jordbærprodusentene se seg etter mer lokal arbeidskraft?
302Shares

Jord- og skogbruket har vanligvis benyttet seg av utenlandske sesongarbeidere. Men som følge av økt grensekontroll, stengte flyplasser og karanteneregler under koronakrisen, må norske bønder i større grad basere seg på norsk arbeidskraft i tiden fremover. Hver år er det flere tusen sesongarbeidere som kommer til Norge. Vanligvis kommer de i april og blir til september.

– Behovet er stort, og det er viktig at det nå kommer løsninger som sikrer at bonden får tak den arbeidskraften som trengs, uttalte Lars Petter Bartnes leder i Norges Bondelag.

Det er landbruksminister Olaug Bollestad (Krf) helt enig i. Landbruket står foran en arbeidsintensiv periode, og det haster å få på plass gode løsninger, sier hun. Myndighetene er nå i ferd med å endre loven slik at sesongarbeidere som allerede er i Norge kan bli her lengre.

Landbruket trenger 30.000 arbeidere

Myndighetene maner til dugnad, og har så langt fridd til permitterte nordmenn, studenter og pensjonister. MDG mener problemet heller kan løses gjennom utvidet førstegangstjeneste.

Oslo MDGs Sigrid Z. Heiberg vil sette inn Forsvaret for å sikre matproduksjon.
Foto : Oslo MDG

– Forsvarets bør settes inn, i samarbeid med landbruket. Det er en stor samfunnsorganisasjon som er eksperter på organisering. Der har vi tusenvis av unge, fysisk sterke mennesker, sier Sigrid Heiberg, leder i Miljøpartiet De Grønne i Oslo til NRK.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson mener koronakrisen avslører noen grunnleggende svakheter ved organiseringen av samfunnet i Norge.

– Vi klarer ikke å gjennomføre sentrale deler av økonomien vår uten en konstant strøm av billig arbeidskraft fra Øst-Europa. Mange nordmenn har forsvunnet fra jordbruket, som nå er helt avhengige av utenlandske sesongarbeidere som gjør jobben norske ungdommer gjorde for ikke så mange år siden, sier Kristjánsson og fortsetter:

– I byggebransjen har de fleste arbeiderne heldigvis blitt boende i Norge, men bransjen hadde vært i krise dersom alle måtte dra på dagen. Også på verftene er innleie av store mengder utenlandsk arbeidskraft vanlig. Fri flyt av varer og tjenester gjør oss utrolig sårbare i krisetider, sier han til Nettavisen.

Sikre matproduksjon

Dekan Kari Kolstad ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås foreslår å beordre landbruksstudentene ut i åkeren, for sikre både våronna og dyreholdet i koronaens tid.

– Det viktigste som skjer i samfunnet nå, er matproduksjonen. Det må vi ha. Da tenker jeg vi kan gå til ganske sterke tiltak hvis vi føler at den er truet, sier Kolstad til Klassekampen.

Hun mener myndighetene må komme med tydelige beskjeder for å få med alle landbruksstudentene.

En vurderingssak

Når vi spør MiRA-senterets leder Fakhra Salimi om dette kan være en jobb for innvandrerkvinner, svarer hun:

Leder ved MiRA-senteret Fakhra Salimi mener at det er viktig å kartlegge kompetanse før man går videre.
Foto : Koubang M Enyam

– Alle jobber er viktig for minoritetskvinner, men før vi anbefaler noen yrker er det viktig å kartlegge kompetanse hos de som skal arbeide. Jobben er fysisk tung og krevende og må ha spesifikk opplæring.

– Minoritetskvinner har ofte omsorgsoppgaver og i sesongen må arbeiderne kanskje bo på stedet. Det er mange ting som må utredes før vi kan komme med anbefalinger.