Fjernunderviser flyktninger i Hellas via mobil

Merete Lien Utaker, Shohreh Ahamadiian og Britt Karin Kippersund bruker WhatsApp til kommunikasjon og undervisning,
– Vi vil ruste dem for en fremtid, sier lærerne som underviser to ungdommer i en flyktningleir på Lesvos.
112Shares

Merete Lien Utaker og Britt Karin Kippersund er lærere på Østerås ungdomsskole, i blant
annet engelsk, samfunnsfag, KRLE og norsk. Shohreh Ahamadiian underviser i matematikk og naturfag på Apalløkka skole.

Nå har de to elever i Hellas, som de underviser på frivillig basis, i tillegg til elevene i Oslo og Bærum.

Fatema (16) og Ahmad (13) er på Lesvos, sammen med mor, far og lillebror, etter at familien flyktet for andre gang i fjor. I løpet av vinteren ble Rahimi-familien overført til en mindre leir, der forholdene er noe bedre enn i den overfylte Moria-leiren.

Merete Lien Utaker, Shohreh Ahamadiian og Britt Karin Kippersund har to elever i Hellas, og
et stort engasjement for flyktninger
Foto : Privat

Har tilknytning til Norge

Familien Rahimi bodde over fire år på Torpo, fram til den natta i 2014 da de ble hentet på en dramatisk måte, og sendt ut av landet. Årene i lokalmiljøet og på skolen i Ål kommune har vært så viktige og formet de to ungdommene så sterkt, at de seks år etter fortsatt snakker norsk seg imellom.

– Fatema og Ahmad har vist en utrolig vilje til å holde på det som er deres, den norske
tilknytningen. Da jeg snakket med dem i starten var det veldig selvfølgelig for dem at de
skulle snakke norsk, og de var orientert mot det de har lært i Norge. De er også veldig
opptatt av å orientere seg og forstå, sier Britt Karin til Utrop.

Fatema og Ahmad er kunnskapshungrige og svært motiverte elever, etter mange år uten skolegang.
Foto : Knut Bry/Tinagent

Det så mørkt ut for videre skolegang, men på Lesvos møtte de frivillige, som så behovet for undervisning til de to norsktalende barna. Organisasjonen Dråpen i Havet etterlyste lærere til frivillig innsats, og i løpet av vinteren og våren ble Merete, Britt Karin og Shohreh med.

Lærerne underviser hver sin dag, en til to timer hver gang. Dermed har Fatema og Ahmad skole tre dager i uka. De tilrettelegger undervisningen til to unge mennesker, som er i en vanskelig livssituasjon med mye bekymringer og traumer, etter mange år på flukt. Likevel har de fått to topp motiverte elever.

– Det er nesten uvirkelig at de evner å lære så mye som de faktisk gjør, på tross av den
situasjonen de er i, sier Merete.

Fag og støtte

– Vi møtes på Slottsplassen en dag i april. De tre lærerne snakker engasjert om sine felles erfaringer så langt med undervisning til to kunnskapshungrige elever i Hellas.

Lærerne har ulike fag og litt forskjellig tilnærming til oppdraget, men felles for de tre, er at de gjerne vil styrke Fatema og Ahmad sine muligheter i livet, gjennom kunnskap.

Merete startet undervisning i engelsk, samfunnsfag og KRLE i januar. For henne er også den sosialpedagogiske delen viktig.

Shohreh har nettopp begynt og skal undervise i matematikk og naturfag. Hun har hittil lagt vekt på å bli kjent med elevene og startet med kartlegging.

Shohreh forteller om sitt førsteinntrykk av de to, som var veldig klare for å lære matte igjen, og de andre nikker og kjenner igjen reaksjonene.

– Grunnleggende ferdigheter er veldig viktig, både i matematikk og naturfag. Jeg vil følge læreplanene i fagene, legger hun til. De andre to synes Shohreh har et systematisk og velorganisert opplegg.

Uvant situasjon

Britt Karin er norsklærer, og underviser også i samfunnsfag, sammen med Merete.

– Jeg kartlegger også litt ennå. Ordforråd er viktig. Jeg prøver å lære dem det de skulle ha lært på ungdomsskolen. For eksempel har jeg sjekket sjangerforståelse og vi har jobbet med eventyr. Dette er en uvant situasjon, så det blir mye det å følge dem opp der og da, sier Britt Karin.

Metoder og tilpasning

Aldersforskjellen mellom søster og bror er en utfordring, siden de får undervisning samtidig. Fatema er tre år eldre enn Ahmad, og som storesøstre flest tar hun ofte styring i samtaler.

Lærerne beskriver dem som søsken med litt ulike behov, men med gode evner.  De er ivrige og ville helt fra starten av ha flest mulig skolefag. De har fått tilsendt noen lærebøker, blant annet i matte, naturfag og engelsk, men mangler bøker i andre fag.

Britt Karin, Merete og Shohreh snakker om metoder, muligheter og utfordringer i undervisningen, og om digitale hjelpemidler, som denne våren har blitt tatt i bruk i norsk skole. Lærerne benytter lignende metoder for fjernundervisning til Fatema og Ahmad, som norske skolebarn har blitt introdusert for de siste ukene. Kommunikasjonen foregår via mobil og WhatsApp. Fatema og Ahmad har stort sett bra forbindelse i leiren.

Merete bruker også undervisningsfilmer fra nrk.no, som Fatema og Ahmad ser på. Så
skriver de ned spørsmål til filmen, som de snakker om etterpå. En utfordring er at ikke alle filmer og innslag er tilgjengelige i utlandet.

– Vi har mye lesetrening og så snakker vi om begreper, sier Britt Karin, som lager oppgaver hun sender via mobilen og følger opp med samtaler. Begrepsforståelse er viktig i alle fag.

Motivasjonen

Etter utsendelsen fra Norge var familien Rahimi i Kabul, deretter i Teheran. Shohreh, som opprinnelig er fra Iran, men har bodd 24 år i Norge, har fulgt med på situasjonen til familien en stund. Hun skjønner hva Fatema og Ahmad har vært igjennom og kjenner forholdene der de har bodd. Utdanning er viktig, poengterer hun, og spesielt for jenter.

Engasjement er drivkraften til alle tre. Merete forteller at hun har involvert seg også utover lærerrollen.

– Jeg kjenner at jeg er litt revolusjonær i dette, og vil gjøre alt jeg kan for å få dem til Norge. Så jeg har gått litt ut av den rene lærerrollen og prøver å jobbe for at flere får vite om dette, sier hun.

Britt Karin forteller at hun holder litt tilbake det følelsesmessige, og fokuserer på det faglige. Hun tenker det er viktig fordi undervisningen gir elevene en kjærkommen avkopling fra livet i leiren og mulighet til å utvikle seg. Samtidig er det dype engasjementet i flyktningsituasjonen også motivasjonen for Britt Karin.

– Jeg synes det har vært forferdelig å lese om leirene i Hellas. Europas skam!

Hun reflekterer over de dyrebare årene som barn og ungdom, hvor det er så mye som skal inn og det setter seg på en helt annen måte enn når man er voksen.

– Der og da er det så fantastisk å få impulser og få utviklet seg. Det er viktig at vi er med og skaper et liv for dem, sier Britt Karin.

Merete beskriver to fine, unge mennesker, som har mye å gi.

– De er så ressurssterke! De er så engasjerte, så smarte og omsorgsfulle. De har opplevd så mye i sine korte liv. Det er som gull egentlig det her. Tenk om Norge kunne være beæret over å ha denne familien som innbyggere. De ville jo bare tilføre Norge noe som er veldig bra. Det er utrolig meningsfylt å ta del i dette, det er et kjempeprivilegium å få være med på, sier Merete engasjert.