Nedslående undersøkelse kan gi ny inkluderingskurs

Eksemplets makt: forskerne Arnfinn H. Midtbøen (lengst til venstre) og Jon Rogstads undersøkelse om arbeidslivsdiskriminering viste at sjansen for å få jobbintervju synker med hele 25 prosent. Barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken lover nå en ny inkluderingsmelding og helhetlig gjennomgang av integreringsstrategien.
Foto: Claudio Castello
Fersk undersøkelse viser at ansettelsesprosesser hindrer jobbsøkere med etnisk minoritetsbakgrunn å delta i arbeidslivet. Barne- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV) vil på bakgrunn av undersøkelsen ta initiativ til nye grep i det integreringspolitiske arbeide.
Sannsynligheten for å bli innkalt til intervju synker med 25 prosent for jobbsøkere med utenlandsk navn. Menn diskrimineres mer enn kvinner og privat sektor diskriminerer mer enn offentlig sektor, viser rapporten Diskrimineringens omfang og årsaker, skrevet av forskerne Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for Samfunnsforskning (ISF) og Jon Rogstad fra FAFO.

Rogstad påpekte at undersøkelsen benyttet seg av metoder som aldri før har vært brukt i Norge.

– Vi gjennomførte en kombinasjon av felteksperiment og kvalitativt intervjuarbeid. I felteksperimentet konstruert vi fiktive personer, en med majoritetsnavn og en annen med minoritetsnavn og søkte på utlyste stillinger. “Søkerne” har identisk utdanning og “søkerne” med flerkulturell bakgrunn er av andre generasjon, født her og med kunnskap til norsk språk og samfunnsliv.

Heller perspektiv enn konfrontasjon

Tilsammen ble 900 tester med 1800 søknader til ulike arbeidsgivere gjennomført.

– Viktigst for oss har vært å se på hva arbeidsgiverne gjør som de gjør, ikke bare hva om omfanget av diskrimineringen. Intervjuet 42 ulike arbeidsgivere, både som har og ikke har favorisert flerkulturelle søkere. Formålet har ikke vært konfrontasjon, men heller å få tak i deres perspektiv. påpekte Rogstad videre.

Kjønn, geografi, sektor og bransje spiller en viktig rolle på hvorvidt det skjer diskriminering eller ikke. Særlig påfallende er forskjellene mellom kvinner og menn, og mellom offentlig og privat sektor, ifølge forskerne.

Ulike diskrimineringsgrunner

Ifølge Midtbøen finnes det flere ulike faktorer til hvorfor arbeidsgivere vil velge bort enkeltindivider.
– I enkelte bransjer er interessen så stor at man rett og slett har råd til å velge og vrake. Ofte opplever også arbeidsgivere en sterk usikkerhet i forhold til å ansette flerkuturelle; vil vedkommende være egnet nok og passe inn i bedriftskulturen? Som oftest fikk vi høre at negative holdninger til denne gruppen nettopp ble dannet på bakgrunn av dårlige erfaringer. 

Han understreker også at disse erfaringene ofte blir en hinder for eventuelle nye søkere med flerkulturell bakgrunn, mens de gode erfaringer ikke påvirker til økt rekruttering.

– Problemet til slutt er at dette vil gi rom for at stereotype oppfatninger påvirker jobbrekrutteringen, hevdet Midtbøen.

Han får medhold av Rogstad.

– Vi ser en tendens til velmenende likegyldighet blant arbeidsgivere, hvor også de som er for et flerkulturelt Norge ikke vet hvordan de skal fare frem. Forestillingen om “vi” og “dem” gjenskapes i arbeidsmarkedet, og arbeidsgiverne velger oftest de som passer best i forhold til forestillingen om den “erketypiske norske arbeidstageren”. Initiativrik, men ikke pågående, som vet sin plass, og som heller er god enn best.

Skuffet

En skuffet inkluderingsminister Audun Lysbakken hevder rapporten svart på hvitt viser “virkelighetens kvotering” som foregår i praksis i dagens Norge.

– Forskningen som har blitt gjort her viser at det for alvor trengs politisk handling når det gjelder dette spørsmålet. Jeg er både sint og bekymret over å ha et arbeidsliv som praktiserer en diskriminering på etnisk grunnlag. Et kjennetegn med det “nye norske vi”, som vi så ofte snakker om, er at alle skal ha like muligheter, uansett. 

Lysbakken mener en slik “utvelgelse” til slutt slår tilbake på norsk økonomi og næringsliv.

– Vi går glipp av unge talenter og kaster bort menneskelig kompetanse som ellers kunne vært til Norges fordel, bare fordi de har en annerledes bakgrunn.

Ny stortingsmelding på gang

Under spørsmålsrunden spør Utrop Lysbakken hvordan han vil handle handlingspolitisk utifra rapporten.

– Kvoteringsordningen er et av de gode plattformene vi skal bygge videre på. Vi er også villige til å jobbe med forslagene som vi har fått ifra forskerne, og jeg selv har tatt initiativ til en ny stortingsmelding om integrering. Vi trenger en helhetlig gjennomgang av hele vår integreringsstrategi, hvor tilgangen til arbeidslivet skal fremmes som den viktigste spørsmålsstillingen. 

Lysbakken mener undersøkelsen viser at den diskrimineringsrettede delen av innvandrings- og integreringsdebatten trenger å komme frem i lyset.

– Vi trenger å gå fra det punktet hvor man diskuterer om det finnes et diskrimineringsproblem i Norge til det å faktisk gjøre noe, avrunder Lysbakken.

Hele rapporten kan du lese ved å gå inn på følgende link:

http://www.samfunnsforskning.no/Publikasjoner/Rapporter/2012/2012-001