- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
– Eventet måtte organiseres raskt, og vi som har vært frivillige har gjort dette på fritiden vår. Vi valgte å gjøre det utendørs for å gjøre eventet koronavennlig, sier eventmedarrangør norsk-bosnier Edita Ticevic til Utrop.
I disse dager markerer bosniere over hele verden 25-årsjubileet for massakren i Srebrenica, under borgerkrigene i det tidligere Jugoslavia.
I juli 1995 massakrerte bosnisk-serbiske styrker nær 8.000 bosnisk-muslimske gutter og menn etter å ha inntatt Srebrenica.
Inntoget var del av offensiven i krigen i Bosnia (1992-95). Titusenvis av beboere flyktet til leiren til FN-styrkene i utkanten av byen, der rundt 500 nederlandske soldater skulle beskytte dem.
Fikk status som folkemord
Flyktningene ble etter hvert kastet ut og havnet i hendene på bosnisk-serbiske styrker, som begynte å skille kvinner fra menn. 11. juli ble de første bosnisk-muslimske gutter og menn henrettet.
Srebrenica-massakren regnes som en av de verste i Europa etter andre verdenskrig, og har offisiell status som folkemord.
I november 2017 ble general Mladic dømt til livsvarig fengsel for folkemord, krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten av ICTY, Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia.
Over 8000 ofre
Utrop møtte en gjeng utenfor Majorstuen t-bane som gikk rundt i hvite skjorter med tallet 8732.
– Nummeret viser til antallet som er bekreftet drept og som har blitt funnet i ulike massegrever. Stadig flere blir funnet. Mange mødre, koner, bestemødre og søstre i Bosnia har ennå ikke funnet levninger etter sine mannlige slektninger, sier Ticevic.
Sammen med flere landsmenn gikk hun med en strekkode som gjorde det mulig for forbipasserende å scanne mobilen. I strekkodene sto det: “Scann meg og aldri glem Srebrenica”
– Når de scanner går de rett inn på hjemmesiden som omhandler folkemordet. Jeg tenker dette er viktig historie som alle må lære og som ikke kan gjentas.
Laget dikt
I Oslo samlet også folk seg utenfor Nobels fredssenter og foran Stortinget. I Bosnia-Hercegovina er dagen offisiell sørge- og markeringsdag, med gravlegging og fredsmarsjer. Også bosniere i utlandet avholdt liknende markeringer.
Ticevic laget for anledningen diktet “Mors tårer”, som omhandler mødres savn etter henrettede sønner. Her er et utdrag:
Sønnen min dukker opp på døra vår
Moren din venter på deg og ber for deg.
Ingen forstår hvordan sjelen min gjør vondt.
Mitt barn, moren din elsker deg så høyt.
Bilder tatt av Utrops medarbeider på stedet.
