Minnemarkering for ofrene for Srebrenica-massakren

Minnemarkeringen var preget av restriksjoner på grunn av koronapandemien, men flere pårørende valgte å trosse restriksjonene.
Foto: wikipedia.org.
Levningene av ni ofre for Srebrenica-massakren ble gravlagt lørdag da muslimske bosniere minnet 25-årsdagen for folkemordet.
157Shares

De ni var alle menn og bosnjaker som ble drept av bosnisk-serbiske styrker for et kvart århundre siden. De ble gravlagt ved siden av 6.610 andre ofre som tidligere har blitt identifisert.

Fortsatt er over 1.000 savnet, og arbeidet med å identifisere ofre pågår ennå.

Begravelsesseremonien på gravplassen i småbyen Potočari like utenfor Srebrenica var en del av den store minnemarkeringen i Bosnia lørdag over det verste folkemordet i Europa etter andre verdenskrig.

Minnemarkeringen var preget av restriksjoner på grunn av koronapandemien, men flere pårørende valgte å trosse restriksjonene.

Massakren på over 8.000 muslimske gutter og menn i Srebrenica begynte 11. juli 1995 og pågikk i flere dager.

Åtte Srebrenica-ofre begraves 25 år etter massakren

For 25 år siden ble mer enn 8.000 bosnjaker drept i Srebrenica av bosnisk-serbiske soldater. Lørdag begraves åtte av dem.

Over 1.000 av ofrene fra Srebrenica er fortsatt ikke gjort rede for. Men iblant dukker det opp levninger, og lørdag blir åtte gutter og menn omsider begravet ved minnestedet, ved tusenvis av andre gravsteiner.

Levninger blir fortsatt funnet og identifisert, og hvert år 11. juli, datoen da massakren startet i 1995, møtes slektninger for å holde begravelse for dem som sist ble identifisert.

Fazila Efendic, som overlevde massakren, skal i år være til stede når søsteren begraver beinrester, slik hun selv har gjort tidligere.

Ektemannen Hamed og sønnen Fejzo ble begge drept i massakren, og i årevis reiste besøkte hun hver eneste nyoppdagede massegrav, i håp om å finne noe hun kunne gjenkjenne som tilhørende ektemannen eller sønnen.

– Det er ingen ord som kan beskrive sorgen du føler når du leter etter familien din bein for bein. Jeg besøkte hver eneste nyoppdagede massegrav. Jeg har sett innsiden av dem alle sammen, sier hun.

– Jeg tror fortsatt at han er i live. Jeg vet at de andre er borte, men når jeg ber for ham, begynner hendene mine å skjelve. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, sier den 75 år gamle enken til AFP.

Det ble funnet levninger etter Mujics ektemann og to andre sønner i massegraver etter krigen. De ligger gravlagt ved minnesenteret sammen med over 6.600 andre bosniske muslimer.

Srebrenica ligger nå i Republika Srpska, den serbiske delen av Bosnia-Hercegovina, en arv etter den etniske rensingen under krigen, som fortsatt fører til splittelse mellom landets serbiske, muslimske og kroatiske samfunn.

Et steinkast unna Srebrenica-minnesmerket står hun opp hver dag for å vanne blomstene og blir møtt med synet av tusenvis hvite gravsteiner på rekke og rad.

Blant dem som er begravet der, er hennes to sønner Omer og Munib, som var 19 og 21 år gamle da de ble drept. Hennes tredje sønn, 20 år gamle Zuhdija, ble sammen med faren Mustafa drept tidligere i krigen.

– Sønnene mine sto ikke i veien for noen, ikke engang en maur. Jeg lurer på hvorfor de drepte barna mine? De var naboene våre, sier Djogaz.

Titusenvis flyktet til leiren til de nederlandske fredsbevarende FN-styrkene ved Potocari i utkanten av byen. Styrkene og om lag 5.000 flyktninger, brorparten av dem kvinner og barn, forskanset seg inne i FN-basen, mens tusenvis av andre samlet seg utenfor.

Flyktningene ble etter hvert kastet ut og havnet i hendene på bosnisk-serbiske styrker, som begynte å busse dem ut av byen, og skilte gutter og menn fra kvinner.

Hundrevis av menn som forsøkte å flykte inn i nærliggende skogsområder, ble samlet inn og skutt. Mesteparten av massegravene ble senere gravd opp med bulldosere, og levningene ble gjemt for å skjule omfanget av forbrytelsen.

Også den bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic er dømt til livstid for massakren og andre krigsforbrytelser under krigen som kostet over 100.000 mennesker livet og gjorde millioner hjemløse.

Det internasjonale samfunnet har blitt beskyldt for å ikke ha gjort nok for Srebrenica-ofrene, spesielt ved å ikke ha beordret luftangrep mot styrkene i byen. I en rapport i 2000, la daværende FN-generalsekretær Kofi Annan skylden på hele det internasjonale samfunnet for å ikke ha beskyttet Srebrenica.

Erna Solberg: Viktig å lære av Srebrenica-tragedien

Statsminister Erna Solberg minnes de over 8.000 bosnjakene som ble drept i Srebrenica for 25 år siden. Hun understreker at det er viktig at massakren huskes.

– Den forferdelige forbrytelsen etterlot dype sår i Bosnia-Hercegovina og resten av Europa. I dag sørger vi over tapet av de mange tusen ofrene i massakrene i Srebrenica, sa statsminister Solberg i en videomelding lørdag.

Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) har fastslått at massakren var et folkemord.

– Det er viktig å huske denne tragedien og lære fra dem. Vi må erkjenne fortiden hvis vi skal lege sårene og bygge en framtid basert på sannhet og forsoning, sa Solberg.

Mellom 11. og 19. juli 1995 ble de muslimske gutter og menn i den bosniske byen Srebrenica systematisk slaktet ned av de bosnisk-serbiske styrkene under hærsjefen Ratko Mladics kommando.

Tysklands utenriksminister: Srebrenica må ikke gjenta seg

Tysklands utenriksminister Heiko Maas sier på 25-årsmarkeringen at en massakre som den i Srebrenica aldri må skje igjen.

– Vi er enige: Srebrenica må aldri få gjenta seg, sa Maas lørdag i en uttalelse.

8.000 bosniske menn og gutter ble drept av serbiske styrker i det som både FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia (ICTY) og Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag har fastslått at var et folkemord.

Massakren startet i byen Srebrenica i Bosnia-Hercegovina 11. juli 1995.

Grusomhetene skjedde rett under øynene på det globale publikum i Europa for ikke lenge siden, påpeker Maas.

– Minnemarkeringen må være et insentiv for å konsekvent følge stien for forsoning og omprøving, sa Maas og ba verdenssamfunnet være oppmerksom på nasjonalistiske strømninger.