Foto: Claudio Castello
Tilbakekallelse av statsborgerskap og truet med utkastelse, kombinert med en vanskelig tilværelse i et vanskelig parforhold. Livet har ikke vært lett for russiskfødte Karina Konglevold de siste årene. Likevel sto hun på, kjempet, og fikk gjennom en klageprosess omgjort utvisningsvedtaket som Utlendingsdirektoratet (UDI) påførte henne tidlig i 2011.
– Hadde jeg måttet reise hjem til Russland, så ville alle de årene jeg tilbrakte her føles som bortkastede. Jeg trives i Norge, selv om det til tider har vært tøft, sier Kongevold.
Kom på grunn av kjærligheten
Saken beskriver kjernen i myndighetenes proforma-vurderinger.
Karina, som opprinnelig er fra St. Petersburg, kom til Norge sammen med sin dengang åtte år gamle datter for 15 år siden etter å ha giftet seg og fått familiegjenforening med en norsk mann. Etter hvert viste det seg at mannen hadde et stort alkoholproblem og paret ble skilt etter tre år.
– Jeg kom hit på grunn av kjærligheten, og følte meg ikke undertrykt eller tvunget til å begå noe som helst for å bli her. Eks-mannen min skjulte sin alkoholisme ganske godt, og jeg innså ikke omfanget av problemet før etter at vi giftet oss.
Proformamistenkt
I tilbakekallelsen av statsborgerskapet og utvisningsbegjæringen het det “at samlivet var preget av et falskt grunnlag”. UDI mente ekteskapet ble begått på proformagrunnlag, med formål om at Kongevold, samt hennes datter og mor skulle få opphold.
Kongevold forteller at UDI argumenterte med at eks-mannen hennes kort tid etter skilsmissen hadde inngått et samboerforhold og så senere giftet seg med en annen russisk kvinne. I tillegg ble aldersforskjellen mellom henne og eks-mannen trukket fram.
– I Russland er det helt vanlig med ti år eller mer i aldersforskjell i et forhold. Kanskje det ble sett på som mistenkelig her? spør hun retorisk.
– Hvordan var det å få brevet med forhåndsvarsel om utvisning?
– Helt forferdelig. Jeg følte meg behandlet som en løgner og kriminell.
Anket saken
49-åringen valgte å kjempe for seg selv og sin familie i Norge. I ankesaken kunne lensmannen og barnevernet i bygda hun og mannen bodde i bekrefte den vanskelige familiesituasjonen. Men UDI valgte å se på informasjonen som ikke troverdig.
– Jeg fikk beskjed fra advokaten min om å klage og gå gjennom alle instanser helt til vi fikk et positivt resultat.
Innrømmer ikke feil
I november 2011 fikk hun beskjed av en ny saksbehandler om at vedtaket var blitt omgjort. Likevel er 49-åringen fortsatt bitter på UDI for at de, ifølge henne, ikke har innrømmet sin feilvurdering i saken.
– Hva som jeg reagerer mest på er ikke det at de har ikke innrømmet feilen som de gjorde overfor meg, men at de har brukt mye tid og resurser på en sak som egentlig er helt meningsløst å granske i det hele tatt. Saken har tatt langt tid og jeg føler at familielivet mitt ble fordømt utifra de byråkratiske punktene i UDIs instruks. At de óg så lett har oversett dokumentasjon fra offentlige institusjoner som politi og barnevern var også helt forferdelig for meg, sier hun.
Kongevold har likevel bestemt seg for å glemme det som har skjedd og fortsette med livet.
– Siste tiden har jeg vært et nervevrak. Nå kan jeg gjenoppta hverdagen og håpe at det som skjedde aldri mer skal gjenta seg.
Uproft og fordomsfullt
Trine Solberg fra organisasjonen Grenseløs Kjærlighet hjalp 49-åringen med saken. Hun hevder UDIs faglige vurderinger fremstår mer som fordommer enn profesjonelt arbeid.
– Saken beskriver kjernen i myndighetenes proforma-vurderinger. Hvordan kan en saksbehandler fra UDI ha noen som helst mulighet til å vurdere hva Karina og mannen hennes følte da de giftet seg for 15 år siden? Og hva er poenget?
Solberg viser til at UDIs vurderinger om et ekteskap er proforma baseres på en 11-punkts sjekkliste i form av et rundskriv.
– Ekteskap med utradisjonelle trekk får et mistenkelighetens lys over seg, men det er imidlertidig ikke ulovlig å være litt uvanlig, fortsetter Solberg.
Straffes basert på anklager
Solberg mener det er feil å straffe folk basert på proformaanklager.
– Straffen må komme når anklagene eventuelt er beviste. Etter EØS-reglene må man kunne bevise proformaanklagene før de gir grunnlag til avslag på søknad om familiegjenforening.
Hun legger også til at UDI ikke burde gå inn i en så gammel sak på et så tynt grunnlag.
– Vi ser i mange saker at den proformaanklagede parten legger frem dokumentasjon som styrker saken, men at myndighetene ofte velger å se bort fra dokumentasjonen, som i Karinas tilfelle. Her avskrev UDI dokumentasjonen fra lensmann og barnevern som lite troverdig med en gang.
Kunne ikke uttale seg
Utrop var også i kontakt med UDI for tilsvar på kritikken. Men grunnet hensyn til taushetsplikt kunne ikke de uttale seg. Heller ikke kunne de komme med en kommentar om proformasaker på generelt grunnlag.
