- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
- Europarådet og FN protesterer mot Storbritannias Rwanda-plan - 24.04.2024
- Nylansert rasismeveileder fremmes som kunnskapsverktøy - 24.04.2024
Notatet fra Agenda belyser organisert arbeidslivs rolle som motvekt mot polarisering og mistillit.
I notatet, som er et samarbeidsprosjekt mellom Tankesmien Agenda og Parat, undersøker man hvilke utfordringer lav organiseringsgrad kan ha for den norske modellen.
Spesielt er dette viktig å se i lys av tendensene til økende segregering i arbeidslivet, fremhever Agenda-rådgiver Sylo Taraku.
– Agenda og Parat er begge opptatt av at Norge skal være et samfunn med høy tillit, lite polarisering og at den norske modellen skal overleve i møte med utfordringene vi står overfor.
– Hvilke utfordringer ser dere på som spesielt viktige å fokusere på?
– En av disse er fallende organisasjonsgrad, spesielt i bransjer med mange lavtlønte og mange innvandrere. Og det er nettopp dette vi ønsker vi å sette på dagsorden for å finne løsninger og snu en negativ trend.
Ulike årsaker til lavorganisering
Taraku mener det finnes ikke én enkelt forklaring på hvorfor innvandrere er mindre organisert.
– I rapporten tar vi en gjennomgang av flere mulige forklaringer. Det som fremstår som den mest plausible forklaringen er når følgende tre faktorer opptrer i kombinasjon: 1) At de jobber i bransjer der organisasjonsgraden allerede er lav; 2) At de opplever medlemskontingenten som dyr og 3) at de ikke ser verdien av fagorganisering på grunn av manglende tradisjoner og bevissthet for den type interessefellesskap.
En annen årsak er at jobb i en bransje med lav organisering betyr mer enn identiteten som innvandrer.
– Så dette er mer et bransjeproblem enn et innvandringsproblem. Utdanningsnivå og botid har også stor betydning. Med økt botid forsvinner forskjellene. Et interessant funn er at det er mer vanlig at ikke-vestlige innvandrere som har bodd en stund i Norge er fagorganisert enn arbeidsinnvandrere fra EU-land.
Generell svakere samfunnstilknytning
– Har fagforeninger ofte lavere status i mange innvandreres fødeland?
– I noen av landene innvandrere kommer fra kan nok fagforeninger assosieres med autoritære regimer, men jeg tror ikke dette er en viktig forklaring bak en eventuell skepsis mot fagforeninger i Norge. Manglende erfaringer med å melde seg inn i institusjonaliserte interessefellesskap tror jeg betyr mye mer.
Notatet ser organisasjonsgraden i sammenheng med innvandrernes deltakelse på andre arenaer.
– Her er underrepresentasjonen ikke overraskende. Innvandrere har generelt svakere tilknytning til det norske samfunnet og lavere deltakelse i både frivillige organisasjoner og politiske partier.
– Fagforeningene kan gjøre jobben
Agenda og Taraku hevder den viktigste jobben for å få opp organisasjonsgraden kan fagforeningene gjøre selv.
– En god nyhet i rapporten vår er at strukturelle forhold mister betydning i møte med godt og offensivt rekrutteringsarbeid på de enkelte arbeidsplassene.
– Hvilke konkrete tiltak tenker dere på?
– Noe av det vi anbefaler er at fagforeninger iverksetter rekrutteringskampanjer rettet mot utsatte bransjer. At de tilbyr gratis norskkurs for arbeidsinnvandrere som melder seg inn siden de ikke omfattes av introduksjonsordningen, og at de blir flinkere til å rekruttere innvandrere i fagforeningens valgte strukturer og sekretariat.
Innvandrer-tillitsvalgte er viktige
Taraku har selv snakket med flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn, og han ser dem som et viktig ressurs i rekrutteringsarbeidet.
– De har de samme erfaringene og klarer å nå ut til mange. Rollen som tillitsvalgt er krevende, så fagforeninger må nok også investere i skolering av potensielle tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn.
– Kan også fagforeningene bli mer inkluderende, eller er de inkluderende nok?
– Fagforeningene kan og bør bli mer inkluderende. Og da tenker jeg ikke bare gjennom å få flere innvandrere til å bli medlemmer, men også ansette flere med innvandrerbakgrunn og ha innvandrere med i styrer og andre valgte organer. Det er stort fokus nå på representasjon og at ulike institusjoner må gjenspeile befolkningen. Dette er en utfordring også for fagforeninger. En stadig større andel av arbeidsstyrken i Norge består av innvandrere. Vi mener at fagforeninger kan fungere som en viktig integreringsarena. Derfor har vi valgt å titulere rapporten vår på den måten. De klubbene som lykkes best med rekruttering er de som skaper de sterkeste fellesskapene på arbeidsplassen sin.
