– Religion kan hemme integrering

World Islamic Missions moské på Tøyen er en av få i Oslo. Nå har også Bodø-biskopen Tor B. Jørgensen sagt seg positiv til moskébygging i egen by.
Foto: Flickr
De nordiske landene er blant verdens mest sekulære i verden. Ny rapport hevder at innvandreres religiøse praksis kan bli møtt med skepsis og medføre marginalisering, ifølge forskning.no 
0Shares

Trossamfunnene har en liten rolle i den norske kulturen for sosialisering. Ofte er det slik at vi heller deltar i frivillige foreninger og særlig barne- og ungdomsaktiviteter i nærmiljøet. Men for nye innvandrere er trossamfunnene sentrale møteplasser. Den nye rapporten hevder at religiøse møteplasser ofte er viktige med tanken på sosial kontakt, språklig tilrettelegging og informasjon om det nye vertslandet.

– Til tross for at en slik deltakelse kan være viktig for den enkelte, kan den gå på bekostning av omgang på andre arenaer der majoritetsbefolkningen danner sine sosiale nettverk. De kan i seg selv fungere integrerende som en overgang og brobygger mellom hjemland og vertsland. I noen tilfeller er det små forskjeller mellom et trossamfunn og en minoritetsforening, fordi det religiøse tones ned i det nye vertslandet, sier Jill Loga, prosjektleder for rapporten til forskning.no 

Fordi det er så store variasjoner, er det vanskelig å gi et generelt svar på hvordan trossamfunn påvirker integreringen. Det religiøse kan også bli sekundært, slik at møteplassen først og fremst dekker sosiale og praktiske funksjoner for en innvandrer med få eller ingen sosiale nettverk. 

Om religiøse sammenhenger er den eneste sosiale møteplassen for en innvandrer, kan det virke sosialt hemmende.

– I andre tilfeller blir religionen derimot forsterket i det nye vertslandet, og dette kan videre være knyttet til mangel på integrasjon og en marginalisert posisjon i det nye vertslandet. Hva slags funksjon den religiøse møteplassen har for en innvandrer, må ses i sammenheng med hva slags stilling religionen har i vertslandet, sier Loga.

Kunnskapsoversikt og verdisyn

Rapporten «Trossamfunn, innvandring og integrasjon» er en kunnskapsoversikt over norsk og internasjonal forskning på trossamfunn som integreringsarena i sivilsamfunnet. Rapporten er organisert geografisk, og skiller mellom forskning fra Nord-Amerika, Europa og Norden.

– Om religiøse sammenhenger er den eneste sosiale møteplassen for en innvandrer, kan det virke sosialt hemmende og segregerende, påpeker Loga.

De vanskeligste integrasjonsspørsmålene handler om verdikonflikter, og særlig syn på demokrati, kjønn og familiespørsmål. Dette er også kjernespørsmål i alle de store religionene, og er organisert ulikt i forskjellige livssyn og trossamfunn.

– Hvordan myndighetene skal tilrettelegge for eller regulere dette, vil bli blant de mest sentrale spørsmålene i integrasjonsdebatten fremover, tror Loga. 

Kunnskapsoversikten er skrevet på oppdrag av Tros- og livssynsutvalget. Utvalget er nedsatt av Kulturdepartementet og skal foreta en gjennomgang av statens tros- og livssynspolitikk og foreslå tiltak som kan bidra til å skape en mer helhetlig politikk på feltet. Kunnskapsoversikten vil inngå som vedlegg i den offentlige utredningen.