Barnevernet trenger flerkultur

Barn i fare: Fagforbundet krever rettferdighet for ni år gamle asylsøkeren Yalda
Foto: Enrique Saldivar/Flickr
Bare fire av 153 fagpersoner i det ordinære barnevernet i Bergen har minoritetsbakgrunn. Samtidig viser det seg at stadig flere av barna i saksmappene har utenlandsk bakgrunn, skriver bt.no
0Shares

Halvparten av dem som får barnevernshjelp i Bergen, kommer fra de områdene som har flest innvandrere og flyktninger; Årstad og Bergenhus. Samtidig har bare et fåtall av fagpersonene i det ordinære barnevernet i Bergen minoritetsbakgrunn.

I Årstad barneverntjeneste er det kun én. Den palestinsk-norske sosionomen Hiam Al-Falah. Det skriver bt.no 

– Jeg er oppdratt i en helt annen kultur enn den norske og har mye med meg i bagasjen. Kolleger spør meg ofte til råds om språk, kultur og islam. Jeg føler at jeg blir mye brukt, forteller hun til bt.no.

Al-Falah er også den eneste i kollegiet som er muslim og den eneste som snakker arabisk.

– Mange er svært redde. Særlig de som aldri har vært i kontakt med barnevernet selv, sier hun til avisen. 

Alene om jobben

For Al-Falah er det mange fordeler ved å være alene. Hun får lettere tillit og kontakt med innvandrerne som trenger hjelp. En annen fordel er at hun kan snakke direkte med arabisktalende familier, uten å bruke tolk. Men medaljen har en bakside. 

– Det er en ulempe at noen tror at jeg har en annen kulturell forståelse, som gjør meg villig til å se gjennom fingrene med problemer de sliter med. Jeg har også opplevd å bli sett på mer som venn enn hjelper. Då må jeg være veldig tydelig og forklare at jeg er her som representant for barnevernet, ikke som landsmann, sier Al-Falah til bt.no

Barnevernssaker som involverer minoritetsfamilier, gjelder ofte foreldre som straffer barnet fysisk.

– I en del land er det mer akseptert å slå barn for å oppdra og irettesette dem. For mange er det vanskelig å forstå at det er ulovlig her i Norge. “Vi slår ikke våre barn for å skade dem”, sier de, “men for å få dem til å gjøre lekser eller komme hjem til avtalt”, sier Al-Falah til overnevnte avis.

I slike situasjoner er det barnevernets jobb å være veldig tydelig på hva som er lov og ikke lov i det norske samfunnet.

Få kvalifiserte søkere

Barnevernsjefen i Årstad skulle gjerne hatt flere flerspråklige på jobben. 

– For vårt kontor ville det vært veldig nyttig, sier Anne Karin Nesse.

De har ofte søkere med minoritetsbakgrunn på søkerlistene, men de mangler utdanningen som kreves for å arbeide i barneverntjenesten.