Foto: Claudio Castello
- Shwan Dler Qaradaki er Årets Olsokkunstner - 19.04.2024
- FlePsy vil ha et mer inkluderende og mangfoldig psykolog-Norge - 18.04.2024
- – Høyrepopulistisk tilbakeslag et reaksjon på salafisme - 17.04.2024
Er det norske boligmarkedet tilpasset arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa? Hvilke utfordringer melder seg når fri arbeidsmobilitet i EØS-området møter nasjonale boligmarkeder? Følgende problemstillinger er sentrale i rapporten Møte mellom internasjonalt arbeidsmarked og nasjonalt boligmarked, laget av Fafo-forskerne Line Eldring og Anne Mette Ødegård i samarbeid med NIBR.
Under dagens frokostforum på Fafos lokaler på Grønland var det stor interesse for temaet. Ifølge Ødegård er spørsmålsstillingen kompleks, ettersom det innebærer folk med ulike formål i Norge. Noen ønsker å kjøpe bolig, mens andre vil ha langtidsleie. Ofte ender man opp med å bo kummerlig og til et høyt pris.
– Særlig blant øst-europeiske arbeidsinnvandrere ser vi en tendens til at folk ikke har et klart bilde av hva de vil gjøre videre. Noen etablerer seg i Norge og tar med familien hit, mens noen flytter hjem igjen etter å ha tjent seg opp et visst beløp. Igjen gir dette en uforutsigbar bosituasjon for denne gruppen.
Forskjellige erfaringer
Rapporten tar utgangspunkt i fire ulike kommuner (Oslo, Bergen, Sarpsborg, Haram) med forskjellige erfaringer på hvordan arbeidsinnvandringen har påvirket boligmarkedet.
Oslo-tallene kunne vise at opptil 69 prosent av polakkene leide, mens bare fire eide egen bolig.
– Selv om det bygges er det fortsatt stor knapphet på boliger i hovedstaden. Løsningen for arbeidsgiverne er å innkvartere folk enten i store eneboliger hvor man betaler leiepris eller i de typiske brakkeløsningene. Oslos sterkt deregulerte boligmarked fører til et “nisjemarked” for lavkvalitet, ofte i form av ulovlige boliger i garasjer og næringsbygg.
I de andre casestudie-kommunene kunne rapporten vise at man har forsøkt å bøte på problemet ved at arbeidsgivere fremleier gamle hus som oppussingsobjekter.
– Ofte har dette vist seg som grei midlertidig løsning med tanke på å få tryggere boforhold, sa Ødegård til forsamlingen.
Språk- og pengekrøll
For polakkene og balterne som kommer til Norge er språket kanskje den fremste utfordringen, da denne gruppen ikke har krav på norskopplæring på lik linje med andre nykommergrupper.
– For denne gruppen arbeidsinnvandrere er det vanskelig å henvende seg til det offentlige siden de hverken kan kommunisere på norsk eller engelsk. Folk får dermed ikke vite om sine sosiale rettigheter, som blant annet retten til et trygt og forsvarlig bomiljø.
For de som ønsker å bli i Norge er det å ikke ha tilstrekkelig nok egenkapital det største problemet.
– Man blir man lett utkonkurrert i budrunder, og ofte er det vanskelig å få lån fordi bankene ser på inntekten som ustabil.
– Ond spiral
LO-sekretær Kristian Tangen (bildet) mener situasjonen har utviklet seg til en ond spiral som skaper klassekiller mellom arbeidsinnvandrerne og resten av befolkningen.
– Eksemplene er mange. Fra min hjembygd Klæbu vet jeg om folk som har måttet bo i bomberom eller på eldresenteret. Fra mine egne tillitsvalgte andre steder i Norge har jeg også fått høre om folk som betaler blodpris på leiligheter som er i så elendig forfatning at det aldri skulle vært utleid. Og vi har jo også den svært stygge saken med de polske arbeiderne som mistet livet i en brann i Drammen på grunn av ikke-reparerte feil i det elektriske anlegget.
Tangen viser til arbeidsmiljølovens krav til bomiljø, og legger til at det er viktig at norske fagforeninger kjemper for arbeidsinnvandrernes rett til norsk lønn og bostandard.
– Vi i LO skal ihvertfall være med i den kampen. Vi kan ikke stå og se på at vi får en ny underklasse i Norge.
Flere kommunale boliger
Å styrke institusjoner som Husbanken, samt å øke kommunal boligbygging er blant tiltakene som foreslås av LO-sekretæren for å bøte på arbeidsinnvandrernes situasjon.
– Leiemarkedet må bli et bedre alternativ. I Norge har vi altfor lenge hatt et svakt utbygd leiemarked, og en altfor lite sosial og allmennlig rettet fokus i boligpolitikken. Kommunene må ta regien i større grad fremfor kommersielle aktører.
Situasjonen for arbeidsinnvandrere mener han er så viktig at det bør være et sentralt tema i boligmeldingen som senere i år skal utarbeides av Kommunal- og regionaldepartementet.
– Her har vi å gjøre med en type arbeidskraft som Norge trenger nå, og vil trenge senere i fremtiden, avrundet han.
