– Sharia-skilsmissekontrakt strider med islamsk sedvane

Linda Noor i Minotenk er bekymret for at restriktiv skilsmissepraksis gjør at mange muslimske kvinner ender opp i "haltende ekteskap". Hun ser for seg at moskéer og organisasjoner kan gi familievernsråd med likestillingsfokus.
Foto: Privat
– Sharia hører ikke til i Danmark, kommenterte statsminister Mette Frederiksen om "skilsmissekontrakt" mellom et muslimsk ektepar på Fyn. Minotenks Linda Noor mener den er også uakseptabel med islamsk sedvane.
Claudio Castello
Latest posts by Claudio Castello (see all)

– I regjeringen vil vi gjøre alt i vår makt for å stoppe dette. En imam bør ikke blande seg inn i skilsmisse i det hele tatt. Det er kun et valg som skal gjøres av de to personene som inngikk ekteskap på den tiden. Ingen andre. Dette bekrefter vår frykt for de udemokratiske tendenser som finnes i deler av Danmark.

Sharia-lov kan ikke stå over dansk lov, er tonen fra den danske statsministeren Mette Frederiksen.
Foto : ft.dk

Slik kommenterer hun på sin Facebook-side den såkalte Odense-saken, som har skapt kontrovers i den danske offentlighet. Statsministerens kommentar kommer i kjølvannet av en avsløring fra Berlingske Tidende, hvor avisen avslørte et religiøst råd i Odense hvor en imam er rådgiver ved skilsmisser.

Imamen skal ifølge Aftonbladet nylig ha utarbeidet et skilsmissekontrakt etter sharialov mellom to danske muslimer, som krever at kvinnen må betale mannen et hundretusentallsbeløp i danske kroner for å oppnå skilsmisse. Kvinnen kan også miste samværsretten til barna hvis hun gifter seg igjen.

Ulovlig parallelljuss

Etter avsløringen satte borgermesteren i Odense i gang en granskning for å avdekke eventuelle parallelle rettsinstanser. Ifølge Berlingske Tidende kan imamen bli politianmeldt.

– Det bør være straffbart, hvis en imam undertrykker en kvinne med sharialovgivning. Derfor har Odense kommune anmeldt imamen til politiet, sier Odenses ordfører Peter Rahbæk Juel.

Avsløringen har også ført til krav om skjerpet lovgivning. Socialistisk Folkeparti krever at “negativ sosial kontroll” forbys under samme seksjon som den mot psykologisk vold, noe som kan gi tre års fengsel.

– Hvis vi hadde gjort det tidligere, er jeg ganske sikker på at imamen hadde tenkt på det før han sa ja til noe slikt, sier SFs dansk-tyrkiske politiker Halime Oguz.

Ender opp i «haltende ekteskap»

Norge og Danmark, i motsetning til blant annet Storbritannia, aksepterer ikke sharia-juss og parallelle lovsystemer i lovlige tvister som blant annet skilsmisse. For en del år tilbake anbefalte også Stålsett-utvalget å ikke ha “egne instanser som dømmer kun etter ett bestemt religiøst begrunnet normsystem”.

Leder for Minotenk, Linda Noor, har fulgt med saken og tidligere selv skrevet om utfordringer knyttet til skilsmisse i islam.

I et innlegg i Vårt Land i 2013 frempekte hun at muslimske kvinner kan ved inngåelse av ekteskap reservere seg rett til skilsmisse, men at det gjøres i liten utstrekning.

– Fra et teologisk ståsted kunne denne skjevheten lett rettes opp, siden det er fullt mulig for kvinnen å reservere rett til skilsmisse ved inngåelse av ekteskapet – slik at hun kan ta initiativ til å oppløse forholdet på lik linje med mannen. Dessverre blir ikke dette gjort i særlig stor grad. Slik oppstår det i ikke-muslimske samfunn et juridisk vakuum hvor såkalte «haltende ekteskap» blir et problem.

– Uakseptabel kontrakt

Sju år etter at Noor skrev kronikken er det fortsatt liten fremskritt på feltet, både i Norge, som Odense-saken viser, også i Danmark.

– En slik kontrakt som kvinnen i Danmark ble bedt om å skrive under er helt uakseptabelt, også fra et islamsk ståsted, sier Noor til Utrop.

Familiemekling med likestillingsfokus

– Hvordan vil du si at utviklingen har gått de siste årene når det gjelder muslimske kvinners rett til skilsmisse?

Jeg er dessverre redd for at ikke mye har skjedd siden den gang. Som jeg skriver i Vårt Land mener jeg det kunne være ideelt med et tettere samarbeid mellom moskeene og familievernkontorene og meklingsråd, sier hun til Utrop.

Hun viser blant annet til at menigheten Minhaj Ul-Quran hadde et slik meklingstilbud, og at liknende tiltak kan få ting på rett kjøl.

– Her må selvfølgelig premisset være likestilling og norsk lov. Jeg tenker også det hadde vært fint om Islamsk Råd Norge og Muslimsk Dialognettverk kunne satt mer søkelys på denne problematikken.