– Minoritetsbarn fornorskes i norske fosterhjem

Foreldrenes ressurser har mye å si for hvordan barna klarer seg senere i livet
Foto: Flickr
Det mener Arnstein Øyslebø, generalsekretær i Familiestiftelsen.
0Shares

NRK har møtt en tamilsk kvinne som forteller om hvordan hun opplevde det da barnevernet overtok omsorgen for hennes barn for over et halvt år siden barnevernet tok barna hennes. Kvinnen fikk forrige uke vite at barna deres blir plassert i to ulike etnisk norske fosterhjem.

– Barna glemmer språket, kulturen vår. Når barna en dag kommer tilbake til oss, hvordan skal vi kommunisere med hverandre? spør hun.

Minoritetsbarn som blir plassert i etnisk norske fosterhjem, mister identiteten, sier Arnstein Øyslebø, generalsekretær i Familiestiftelsen.

– Det gjør at man nærmest går inn for en fornorskning av innvandrerfamilier. Vi reagerer sterkt på dette. Det går ikke lang tid før barna begynner å miste sitt eget morsmål.

Han mener det kan føre til at det blir vanskelig å snakke med sin egne foreldre, dersom foreldrene ikke behersker språket.

– I tillegg har vi dette med religion, og andre kulturtradisjoner. Man mister rett og slett sin egen identitet.

Vanskelig å finne fosterhjem

Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som har ansvaret for å skaffe fosterfamilier, skriver NRK. Ifølge Bufetat i vest er det bare fire fosterhjem der begge foreldre har minoritetsbakgrunn i Hordaland. Mens 30 prosent av barna som er plassert i fosterhjem i Hordaland har minoritetsbakgrunn.

Borghild Lekve, regiondirektør i Bufetat, sier det er vanskelig å finne de riktige fosterfamiliene.

– Vi har ikke prioritert nok å få skaffe fosterhjem med minoritetsbakgrunn. Det er faktisk en utfordring å finne de rette hjemmene. Vi må hele tiden tenke at vi må ha hjem som dekker behovet, og vi må ha nok hjem og riktige hjem.

Trygghet viktigst

Det er vanskelig å rekruttere nok fosterfamilier med minoritetsbakgrunn, mener ledelsen i Bufetat.
Foto : Scanstockphoto
Barneombud Anne Lindboe mener at det viktigste er at barna blir ivaretatt, uansett hvilken etnisk bakgrunn de har.

– Og om du er norsk barn eller minoritetsbarn, så har du samme behovene for kjærlighet, trygghet, og omsorg. Det aller viktigste er å sørge for at disse barna trygges dersom det er hjemme at de ikke er trygt for dem å vokse opp der.

Hun mener likevel at Bufetat ikke har gjort nok for å rekruttere familier med ulik bakgrunn.

– Det er veldig viktig å jobbe for å rekruttere fosterhjem med minoritetsbakgrunn. Der må Bufetat øke fokuset, sier Lindboe.