Foto: Claudio Castello
- Fredskonferanse under krigsfare - 24.04.2024
- Slår på stortromma med Shabana-prisfest - 24.04.2024
- – Hærverk møtt med motstandskraft og støtte - 24.04.2024
Gårsdagens høring om kulturkompetanse og rettsvern i Oslo-barnevernet var lite hyggelig lesning for institusjonen.
Helse- og sosialkomitéen i bystyret har lenge drøftet problemstillingen, og i ulike møter og merknader gitt uttrykk for bekymring knyttet til manglende tillit, særlig fra deler av hovedstdens flerkulturelle befolkning.
– Kjernen i dette er kulturkompetanse. En må spørre seg om hva slags kontakt barnevernet har med minoritetsorganisasjonene, og i tillegg fremheve viktigheten av hva slags forebyggingsarbeid man har, påpekte Elvis Chi Nwosu (Ap) under høringen.
Representanten fra barnevernstjenesten ved bydel Alna, Marit Hoff, hevder man prøver å være aktiv i de vanskelige sakene og at man har fokus på skape gode arenaer for kontakt og dialog.
– Vi ønsker ikke å bidra til stigmatisering, selv om det kan oppleves slik, særlig i saker hvor det handler om kulturelt betinget ”oppdragelsesvold”, og hvor misforståelser lett kan oppstå.
Handler på bakgrunn av feilinformasjon?
Partikollega Fatima Ali Madar har jobbet dypt med problemstillingen, da i forhold til Oslos somaliske miljø. Hun påpekte at bevisst feilinformasjon i disse sakerkanoppstå, og lurte på hva man fra barnevernets side gjorde for å hindre at dette skulle skje.
– Vi opererer med en tredje og nøytral part, helst en politiperson som intervjuer barnet etter spesiell metodikk. Vi tenker at et større problem enn å lyve er at barnet ikke forteller for å unngå en familie- eller lojalitetskonflikt i forhold til resten av miljøet. Selvfølgeligkandet forekomme, men vi regner barn i de fleste tilfeller som troverdige vitner, mente Hoff.
58 prosent voldregistrerte
En del statistikk fra Oslos krisesentre ble også lagt frem i høringen. Blant annet hadde tilsammen 58 prosent av barna registrert i voldssaker minoritetsbakgrunn. Men gruppe er svært heterogent, og kan omfatte alt fra tredjegenerasjon til nyankomne.
– Vi ser ofte at mødrene har vært voldsutsatte og at de egentlig ikke er noen gode omsorgspersoner. Boligsituasjonen, og særlig press fra storfamilie og nettverk, tvinger disse til å flytte tilbake til en overgriper etter å ha vært på krisesenter. Vi opplever det som vanskelig å gripe inn i folks hverdag, hevder Inger Lise Larsen fra Oslo Krisesenter.
Hva tenker du som en langsiktig løsning? spurte SVs Bashe Musse.
– Vi tenker oss med samarbeid med Barnevernet i forhold til å styrke mødrenes autoritet. Gjerne at de bor sammen med støttefamilier, eller sammen i leilighetskomplekser, slik at de får gjenoppbygd omsorgsevnen.
Fikk spørsmål om tvangeksteskap
Khansa Asghar Ali fra MIRA-senteret mente minoritetsmødre ofte føler et konstant kritisk blikk fra institusjonens side.
– I enkeltsaker har vi sett at barnevernsansatte har opptrådt lite forståelsesfullt, og vist en holdning hvor ”avvik” fra den typiske norske barneoppdragelsen sees på som negativt. Spørsmål om kvinnen har blitt tvangsgiftet og andre private forhold har vært vanlige. Institusjonen har et så dårlig rykte at det hender mødre med minoritetsbakgrunn råder andre foreldre til å ta med seg barna til hjemlandet hvis barnevernet tar kontakt.
Ashgar Ali mente bestemt at disse kvinnene ønsket seg mer informasjon, at barnevernet også kunne vært mer tydelige og ha tilpassede lavterskeltilbud til disse familiene.
Khadra Noor Ahmed fra Somalisk forening kjente seg godt igjen i situasjonsbeskrivelsen.
– Tilliten mellom enkelte miljøer og institusjonen har vært lav i en lengre tid nå. Barnevernets ansatte må forstå kultur og miljø fremfor å opptre generaliserende overfor de ulike gruppene de skal betjene. Opplæringsprogrammet for de ansatte, må bli mer effektivt, samtidig som vi også engasjere foreldrene i langt større grad. I tillegg må vi ha langt proffere tolkning og flere flerkulturelle ansatte, mente hun.
