Flyktninger kan miste støtte til utdanning

Flyktninger frykter at de må punge ut store summer for videregående utdanning
Voksne flyktninger kan miste offentlig støtte til videregående utdanning. – Korttenkt av myndighetene, mener de ved Hero kompetanse i Stavanger.
0Shares

– De faller mellom alle stoler som er i den norske utdanningssystemet, sier Linda Hagen, ved Hero kompetanse i Stavanger til NRK. 

Hun viser til at Hero i Stavanger i dag får støtte fra NAV til å føre voksne flyktninger med videregående skole fra hjemlandet, fram til norsk studiekompetanse. Men fra nyttår går kontrakten ut, og kommende elever kan bli henvist til å ta fagene som privatister på egen hånd.

For ikke lenge siden skrev Utrop at et lignende problem allerede rammer voksne innvandrere i Oslo. Det er problem regjeringen kan løse, mener Utrops Alfredo Biamont.  

Vil vurdere å fortsette
Tidligere fikk voksne flyktninger og innvandrere denne oppgraderingen gjennom fylkeskommunene, men for noen år siden gikk de over til bare å ta ansvar for de uten videregående skole fra hjemlandet.

Etter det har NAV i Rogaland betalt Hero for å holde disse spesialtilpasset kursene, men fra nyttår utløper kontrakten, skriver NRK.

Hva som da skjer er uvisst, sier Hanne Bernhard Buvik i NAV Rogaland.

– Det kommer litt an på hva slags rammer vi får tildelt til neste år. Så vi vil til stadighet vurdere om vi kan tilby disse kursene videre, i samband med alle de andre arbeidsrettede tiltakene vi har.

Kan bli dyrt
Kommende elevkull kan altså bli henvist til å skaffe seg studiekompetanse som privatister på egen hånd.

Det blir vanskelig, tror Asmaa Imam fra Egypt, selv om hun har både videregående skole og to års økonomistudier fra Egypt.

– De fleste voksne utlendinger har familie og barn, da kan det være veldig vanskelig å få til.

Dessuten blir det dyrt, tror Julia Motmillere fra Latvia.

– For å få de seks fagene jeg må ha, tror jeg det koster 36 000 kroner, sier hun til statskanalen.

Korttenkt
Nestleder ved Hero kompetanse, Carina Neuenkirchen Rakstang, mener det er et paradoks at elevene deres kan miste den offentlige støtten.

– Det er en veldig kortsiktig strategi av myndighetene å legge vekk en målgruppe som har ambisjoner om å komme raskt videre. Det er en unik mulighet å investere ett og ett halvt år i disse, sier hun.

Mange av de som har vært på kompetansesenteret har gått videre på ingeniørstudier.

– Vi er jo i et samfunn som trenger arbeidskraft, og her skrikes det jo etter ingeniører, sier Neuenkirchen Rakstang.