Etnisk segmentering – og høyere levestandard

Lydhør forsamling: arbeidsinnvandring er et tema som fenger. Her fra seminaret på Håndverkeren tidligere i dag.
Foto: Claudio Castello
Å komme som arbeidsinnvandrer til Norge, Sverige og Danmark er ikke ensbetydende med å kunne nyte av de gode lønns- og sosiale velferdsordninger. Dette til tross for at mange også får et bedre liv.
0Shares

Utnyttelse, sosial-dumping, men også et bedre liv. Caritas Norges miniseminar om arbeidsinnvandring til Skandinavia, avholdt tidligere i dag på Håndverkeren i Oslo sentrum, kunne belyse om mange interessante punkter i et tema det er knyttet stor interesse til.

George Joseph fra Caritas Sverige kunne fortelle om mange delte skjebner og historier fra vårt østlige naboland.

– Sveriges arbeidsinnvandringslover er den mest liberale. Rett til jobb gir automatisk rett til familieinnvandring. Vi har et veldig mangfoldig arbeidsmarked, med alt fra flyktninger fra Asia og Afrika, latinamerikanere og borgere fra de nye østlandene i EU.

Skjulte grupper

Han legger til at det er fortsatt mange ”skjulte grupper”.

– Enkelte nykommere, særlig de med irregulær og annet uavklart status, utnyttes på det groveste. Noen ender opp med å jobbe nesten gratis, og andre behandles av sine ”kontaktpersoner” på lik linje med traffickingofre. Her er det viktig å se på mekanismene som styrer den irregulære innvandringen, og særlig ha i mente de negativene skjebnene som denne utnyttelsen medfører.

Stramme dansker

I motsetning til Sverige har danskene hatt en av Europas strammeste utlendingslover, med blant annet 24-årsregel som krav for familiegjenforening.

– Lempelser har hittil kun vært gjeldende for høyt utdannet arbeidskraft fra utlandet. Frem til 2009 hadde også Danmark en egen ”østavtale” i forhold til den nye bølgen som kom etter EU-utvidelsen, slik at man kunne sikre danske arbeidsplasser og unngå sosial dumping, fortalte Dansk Caritas formann, Jann Sjursen.

Sjursen (bildet), som engang i tiden selv var energiminister, beskrev sitt eget lands krav til familiegjenforening som ”grotesk”.

 
Foto : Claudio Castello

Vanskelig å få innpass

Språk, kontakt med arbeidsgivere og myndigheter, samt det å få innpass i den danske kulturen ble påpekt som de største integreringbarrieren.

Samtidig viser det seg også at krisen i EU rammer Danmark sterkest av de tre skandinaviske landene.

– I de siste fire årene har ledigheten nesten doblet, fra 3,2 prosent i 2008 til over seks prosent i år. Konsekvensene er blant annet at antallet arbeidstillatelser faller og at stadig flere utlendinger ”strander” i Danmark og får problemer. Noen ender blant annet opp som hjemløse i de store byene.

Blandet drops- også for Norge

FAFO-forsker Jon Horgen Friberg beskriver situasjonen som blandet også for Norge, selv om man i utgangspunktet er helt isolert fra krisen som rammer resten av kontinentet.

– Arbeidsinnvandringen er både en gevinst og en utfordring. EU og EØS-utvidelsen i 2004 sørget for den største folkeforflyttingen i Europa siden andre verdenskrig. Bekymringene her hjemme og blant våre naboer har handlet om at de nordiske egalitære samfunnsmodellene skal smuldre opp i all arbeidsinnvandring.

I motsetning til andre land i EU, hvor nykommerne ble konkurrenter med lokalbefolkningen, er dette ikke tilfelle i Norge.

– Arbeidsstyrken her hjemme økte med 300.000 i årene 2001-2010. Økningen har likevel vært et tilskudd, og som en slags reservearmé, fremfor som konkurrerende arbeidskraft.

 
Foto : Claudio Castello

Språkbarriere for polakker

Som i de andre nordiske landene er også språk og bosted de største utfordringene  i Norge, særlig for polakkene, som er den største gruppen arbeidsinnvandrere.

 – Å ha en såpass stor gruppe som hverken snakker engelsk eller norsk betyr at organiseringen på arbeidsplassen endres radikalt. Vi ser også tendensen til etnisk segmentering og lite kommunikasjon mellom norske og polske ansatte nettopp på grunn av språkaspektet, sier Horberg (bildet).

Et annet problem er at norske arbeidslivsbestemmelser passer i et lukket arbeidsmarked, og ikke i dagens EU/EØS-pregede virkelighet, med fri flyt av varer, tjenester og arbeidstagere.

– Et resultat er at det blir stadig større skiller mellom arbeidstagere på lønn og arbeidsvilkår. Vi får A- og B-lag i arbeidslivet, flere atypiske ansettelser, samt useriøse aktører og nisjer i det norske arbeidsmarkedet, la Friberg til.