Studenter veileder minoritetsbarn

«Jeg vokste selv opp i en familie hvor foreldrene måtte velge mellom SFO for det ene barnet eller barnehage for det andre», skriver Zaineb Al-Samarai.
foto: Pressebilde
Gjennom mentorordningen Nattergalen lærer elevene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) å bli kjent med flerkulturelle barn.
0Shares
Latest posts by Grazyna Skarpås (see all)

På vei mot yrket som allmennlærer tok Birthe Cathrin Nygård del i mentorordningen.

–  Jeg tenkte ikke over hans bakgrunn, for han var akkurat som etnisk norske barn. Han er norsk. Han var for eksempel skikkelig god på ski selv om han ikke hadde stått på ski før, forteller hun om den åtte år gamle gutten hun var mentor for.

I løpet av sitt tredje år på allemlærerutdannelsen møtte hun gutten to-tre timer i uka gjennom åtte måneder.

-Jeg lærte mye om ham som person og om kulturen hans-

– Vi gjorde mye forskjellig; både det han hadde lyst til og det jeg selv ville. Jeg ønsket å vise ham en del – for eksempel friluftslivet, for jeg tenkte at han kanskje ikke har vært så mye med på slikt før.

Nattergalen startet som et prosjekt våren 2008 etter initiativ fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Den er ment for skolebarn med minoritetsbakgrunn i alderen 8 til 12 år.

Nygård har bare gode ord å si om erfaringen hun fikk gjennom denne ordningen.

– Med tanke på at jeg skal bli lærer var det veldig nyttig for meg å bli såpass godt kjent med et barn. Jeg lærte mye om ham som person og om kulturen hans, forteller hun.

God kontakt med familien

– Jeg var mest spent på hvordan det ville gå med foreldresamarbeidet, men det gikk kjempefint. For det første var de veldig positive til prosjektet. Også var de veldig flinke på å kommunisere; de holdt avtaler og gjorde alt det de skulle. Jeg lærte at en må være veldig klar på å gi beskjeder. Gjerne gjenta klokkeslett og sted for hvor vi skulle møtes.

Birthe peker ut erfaringer med familien som det mest lærerike under prosjektet.

– Det var veldig spesielt å måtte samarbeide med foreldrene om det som er viktig for dem – deres barn.

Et vinn-vinn-prosjekt

Ved at studenter fra sosialfaglige utdanninger treffer barna er det langsiktige målet for ordningen å styrke kultursensitiviteten hos studenter som tar sosial- og barnevernfaglig utdanning. Studentene som deltar i ordningen får også studiepoeng for deltagelsen. Samtidig er det et mål at ordningen skal kunne bidra til at flere barn og unge med minoritetsbakgrunn fullfører videregående opplæring og fortsetter i høyere utdanning.

Føler du at den gjør det?

–  Det er selvsagt vanskelig å måle siden de er såpass unge, men jeg tror det bidrar. De var jo med oss på universitetet der vi møtte de andre mentorene med deres barn og arrangerte for eksempel spillkvelder. I tillegg samarbeidet vi med drama elevene. Barna fikk omvisning i kostymelokalet og arrangerte en teaterforestilling, svarer Nygård.