Funnet fremgår av rapporten Samlivsinngåelse blant norskfødte kvinner og menn med innvandrerforeldre av Kenneth Aarskaug Wiik. Mens tidligere SSB-rapporter hovedsakelig har fokusert på samlivsmønstre blant innvandrere, ser Wiik på barn av innvandrere. Dette er en gruppe som inntil nylig har vært for ung til å inngå samliv og som samfunnet har visst lite om.
Rapporten er basert på registerdata og gir et øyeblikksbilde av samlivsmønsteret til alle de rundt 20.000 norskfødte i alderen 18 -40 i Norge per 1.1.2011. Rapporten tar særlig for seg forskjeller mellom norskfødte med innvandrerforeldre født i land i Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand og Europa utenom EU/EØS. Også de med foreldre født i EU/EØS, USA, Canada, Australia og New-Zealand er tatt med i statistikken, ifølge ssb.no.
Oftere gifte
En like stor andel av norskfødte med innvandrerforeldre i alderen 18-40 i et samliv (ekteskap eller samboerskap) som i resten av befolkningen (40 prosent) ved inngangen til 2011. Samlivstypen varierer imidlertid.
– Blant norskfødte av innvandrere var 78 prosent gift, mens 22 prosent var samboere. Til sammenligning var 43 prosent samboere og 57 prosent gifte i den øvrige befolkningen. Blant innvandrere i samme alder var andelen 18 prosent samboere og 82 prosent, fremgår det i rapporten.
Tyrkere og pakistanere tidligst ut
Skiller man mellom inngåelse av første samliv som var samboerskap og ekteskap, finner man at det særlig er norskfødte med foreldre født i Asia og Afrika som var tidlig ute med å gifte seg. Snittalderen var 24,5 år mot 27,8 år for kvinner og menn i øvrig befolkningen.
Variasjonene blant norskfødte med asiatisk bakgrunn er imidlertid store, og det er særlig dem med bakgrunn fra Tyrkia og Pakistan som er først ute med å gifte seg, også når det kontrolleres for en rekke andre forhold som skolegang og bosted. Personer med vietnamesisk bakgrunn velger oftere samboerskap første gang de levde i et samliv, ifølge rapporten.