– Diasporaen kan forandre Somalia

Vi må inkludere diasporakompetanse, var tonen fra utviklingsminister Heikki Holmås.
Foto: Johannes Bjelland
Hva kan folk som har vandret ut gjøre for et land som i lang tid vært rammet av konflikt, til det punktet at sivilsamfunn og stat nesten har brutt sammen?

– Den somalske diasporaen er interessant fordi den opererer på flere nivåer og dominerer alle sektorer i det somaliske samfunn. Somalierdiasporaen har blant annet bistått med konfliktmekling og deres pengeoverføringer har vært helt avgjørende for vanlige folks overlevelse i Somalia de siste tiårene. Mer enn halvparten av medlemmene i Somalias nye regjering kommer fra diasporaen, blant annet dens siste tre presidenter, sier Mohamed Husein Gaas, vitenskapelig medarbeider hos Fafo.

Gaas snakket på Diaspora Networks konferanse på Voksenåsen 24 .november. Formålet med seminaret var å øke forståelsen for diasporaens rolle for fred og demokrati i opprinnelseslandene, hvordan deres kompetanse kan være et konstruktivt bidrag til norsk utenrikspolitikk, samt tilrettelegge for samarbeid med norske organisasjoner som jobber med utviklingsspørsmål.

Tallrike og innflytelsesrike

Å være innflytter fra konfliktområder gjør at man blir et viktig bindeledd mellom sin opprinnelsesland og sitt nye hjemland. Her taler somalisk-norske Mohamed Husein Gaas til forsamlingen på Voksenåsen.
Foto : Johannes Bjelland

Somalierne i utlendighet er en av de største diasporagruppene i verden i forhold til landstørrelse.

Den somaliske diasporaen teller inntil 1,5 million mennesker, noe som utgjør 13 prosent av Somalias totale befolkning. Somalierne i utlendighet er en av de største diasporagruppene i verden i forhold til landstørrelse og utgjør også den største afrikanske diasporagruppen i Norge.

Utfordringen fremover vil være å fokusere på de ikke-økonomiske aspektene ved diasporaenes bidrag, slik som fredsbygging.

Oversikt som viser ulike etniske grupper etter kontinenttilhørighet.
Foto : nupi.no/ssb.no

– Et land som Qatar går her foran med et godt eksempel. Tre anbefalinger tas med videre: en forbedring av diasporainvolvering og rekrutteringspolitikk i fredsbyggingsprosesser, økt støtte til paraplyorganisasjoner og en mer helhetlig politikk, påpekte han.

Kan forvandle et helt land

Fatima Ali Madar, bystyrepolitiker med glødende interesse for diasporaspørsmål sier til Utrop at somaliere i utlendighet spiller en viktig rolle av åpenbare grunner.

– Somalia er i dag et land ødelagt av over 20 år med krig. Utenlandssomalierne er med på å bidra til gjenoppbyggingen av hele sivilsamfunnet, ikke bare med pengebidrag til rent vann og sykehus, men også med kunnskap som kan hjelpe statsinstitusjonene på fote igjen. I Somaliland og store deler av Sør-Somalia har flesteparten av parlamentsmedlemmene diasporabakgrunn.

Tiden i utlendighet er en inspirasjon for mange som reiser tilbake, sier hun.

– Somalierdiasporaen har bodd i land med et velfungerende demokrati og rettferdig godefordeling, og for de som reiser hjem igjen for å slå seg ned for godt er det et ønske å implementere disse idealene i Somalia.

Hvordan ser du for deg utenlandssomaliernes fremtidige rolle?

– Jeg tenker meg at man fortsatt bidrar til forvandlingen av landet fra en skakkjørt og krigsskadet nasjon til et fredelig demokrati. Samarbeid på tvers av egeninteresser vil bli svært viktig, påpeker hun.

Påvirker politikken

Seniorforsker Jakub M. Godzimirski ved NUPI, som selv er av polsk opprinnelse, understreket også diasporanens betydning, særlig diasporaens transnasjonale karakter, dens forsøk på å påvirke utviklingen i sine opprinnelsesland og ønsket om å påvirke sine nye hjemlands politikk overfor opprinnelseslandet.

– Regjeringen i opprinnelseslandet kan bruke diasporaer til å fremme egeninteresser i utlandet samtidig som diasporaer bidrar til utvikling i opprinnelseslandet gjennom å fremme samarbeidet med deres nye hjemland, poengterte Godzimirski.

Norge må lære

Utviklingsminister Heikki Holmås var enig i at diasporaer generelt har en veldig viktig påvirkningsrolle og at Norge har mye å lære av andre land med store diasporaer som USA, Australia og Canada.

– Norske myndigheter må også finne en måte å jobbe på som inkluderer denne kompetansen. Vi må støtte opp om myndighetenes legitimitet gjennom å bygge opp kompetanse slik at det ikke bare blir hjelpeorganisasjoner som sitter på denne. Vi må også bygge institusjoner som kan brukes i kampen mot korrupsjon og finne pålitelige samarbeidspartnere.

Rekrutteringen av lokale eller folk med lokalkunnskap er ifølge Holmås veien å gå, og viser til Somalia som eksempel.

– Norske myndigheter er nå godt ansett der, nettopp fordi de har kombinasjonen av folk med lokalkunnskap og folk som har vært ute og hentet informasjon og kunnskap som kan brukes til oppbygging av landet.

Fakta om seminaret

  • Seminaret “Diasporas deltakelse i demokratiutvikling og sivilt samfunn i utviklingsland” ble arrangert av Diaspora Network og gikk av stabelen på Voksenåsen kultur- og konferansehotell 24. november 2012.
  • Fokus lå på land som Somalia og Sri Lanka, som er land med store diasporagrupper i Norge som har spilt en viktig rolle i sine opprinnelsesland i en postkonfliktsfase.