Hvordan kan et innvandrerråd lykkes?

Flere av landets innvandrerråd møttes i fjor til et historisk samarbeidsmøte var hovedkravet likebehandling med andre tilsvarende råd. Samarbeid på alle sektorer er alfa og omega for å lykkes. Foran: Suzana Krumerac og Akhenaton de Leon. Bak fra venstre: Thomas Wanjolu, Michael Rana Malaken, Ana Maria Silva Harper, Parsian Fereshteh og Bijan Gharakhani. FOTO: Odd Fridtjov Bjerga "Jan Rogstad": På lag: Forsker Jan Rogstad mener innvandrerrådene må spille på lag med myndighetene, ikke bare kritisere fra sidelinjen
For et par uker siden ble et innvadrerråd i Haugesund opprettet. Spørsmålet er hvordan de, i likhet med andre innvandrerråd kan få slagkraft og innflytelse i kommunen?

Haugesund bystyre vedtok enstemmig at rådmannen skal fremme en sak om etablering av et innvandrerråd, ifølge lojkalavisen Haugesunds Avis. 

Initiativet kom fra Venstre, som fikk inn i sitt felles budsjettforslag med Høyre og KrF at kommunen skal sette av 100.000 kroner årlig de neste fire årene til innvandrerrådet.  

Ifølge Venstre-politiker May Britt Vihovde, kom det et innspill om innvandrerråd på dialogmøtene i vår.

– Under formannskapets besøk i en av byens moskéer ble det også ytret ønske om et kontaktpunkt mellom kommunen og dens nye innbyggere, uttalte hun til Haugesunds Avis.

Hvordan fungere best?

Haugesund føyer seg nå til en rekke råd som er blitt skapt på landsbasis. Flere av disse ble kartlagt i en IMDi-rapport om innvandrerråd fra 2007. Rapporten ble gjennomført av INLO (Innvandrernes Landsorganisasjon) og hentet informasjon blant annet om medlemmenes erfaringer med samarbeid med myndighetene og om rådene fungerte som reell kanal for politisk innflytelse og brukermedvirkning. 

Flesteparten svarte i kartleggingen at den uformelle kontakten med myndighetene var god. Særlig Hedmark innvandrerråd kunne rapportere om gode erfaringer i samarbeide med kommunen.

– Hedmarkrådet tilegnet seg økt innflytelse fordi man gikk fra å være et frivillig til et offentlig råd på lik linje med andre råd i fylket. Rådet kunne også trekkes frem som et eksempel på et velfungerende råd med godt utviklet organisasjonsstruktur, kunne rapporten skrive.

Nettverksbygging avgjørende

Bijan Garakhani (bildet) har i mange år vært primus motor bak innvandrerrådet i Buskerud, en av de andre som også kom godt ut av undersøkelsen for fem år siden.

Foto: Arkiv.

Ifølge ham er det avgjørende å ha innvandrerråd som bygger nettverk, koordinerer og inkludere samtlige innvandrergrupper i regionen.

– Her må det bygges god kontakt med det offentlige slik at man sammen kan jobbe for positiv utvikling av lokalmiljøet sitt og skape møte plasser slik vi har gjort i vårt fylke, sier han til utrop.no.

I dag har Buskerud Innvandrerråd over 40 organisasjoner som er medlemmer. Samtidig fungerer også rådet som paraplyorganisajon for alle innvandrerorganisasjoner på fylkesbasis.

– Cluet her har vært å ha god, solid samarbeid, både på organisasjons-, kommunalt og fylkeskommunalt nivå, avrunder han.

Rettighetsforsvarere

INLO-leder Ana Isabel Lopez Taylor (bildet) mener at det er prisverdig at kommunene tenker på at innvandrerbefolkningen har noe å si i prosesser som foregår der de bor. Samtidig er det ifølge henne ikke nok bare å opprette et offentlig råd for å gi innvandrere en stemme. 

Foto: Arkiv.

– Utgangspunktet her er at at vi som er innvandrere og flyktninger er minoriteter, og at som minoriteter så møter vi ulike barrierer, blant annet gjennom diskriminering. Rådene må være rettighetsforsvarere som sørger for at vi behandles på lik linje med majoritetsbefolkningen.

–  Hvis innvandrerne selv ikke har en reflekterende innstilling over situasjonen, og om hva er hensikten med et slik organ, kan innvandrerråd blir et redskap for manipulering, legger hun til.

– Kom i kontakt med grasrota

Hva ville du rådet dette nye innvandrerrådet i Haugesund til å gjøre for å skape en slik innflytelse?

– Å starte opp krever politisk vilje. Rådet må ha forankring i høyeste nivå på kommunestyret. Helst ha kontakt med politikere som sitter i kommunestyret fremfor de som er perifere. Et godt skolert sekretariat med forståelse om det flerkulturelle området er også nødvendig.

Forståelse, engasjement og støtte fra innvandrerbefolkning må også til, ifølge Taylor.

– Hold kontakt med grasrota hele tiden, ikke bare i de korte periodene før og etter et valg. Representanter må også være bevisste over sin egen rolle. Å sitte i et råd bare for å markere seg selv, sin gruppe, sin organisasjon blir helt feil.