– Konkurrerende forventninger og krav skapte konflikter i Islamsk Råd

Forsker Olav Elgvin i Fafo har i flere år forsket på Islamsk Råd Norge.
Hvorfor opplevde Islamsk Råd Norge konflikter og splittelse? Det er spørsmålet Fafo-forsker Olav Elgvin har tatt for seg i sin nye avhandling.
4Shares

I slutten av desember forsvarte han avhandlingen, og tidligere på morgenen en prøveforelesning med temaet “The religious dialogue approach as a mechanism for integration and social cohesion”.

Avhandlingen hans tar for seg Islamsk Råd Norge, og konfliktene som har preget organisasjonen samt andre liknende organisasjoner i andre land.

– Jeg tror det handler mye om at Islamsk Råd representerer et veldig mangfoldig muslimsk landskap, hvor det er mange ulike aktører som har ulike meninger og oppfatninger. Samtidig møter Islamsk Råd mye press og forventning utenfra, og det blir bedt om å snakke med én enhetlig, tydelig stemme, sier han.

Ulike utfordringer

Elgvin påpeker videre i avhandlingen at konkurrerende forventninger og krav også vil kunne skape konflikt.

– For IRN oppstod de største utfordringene når forskjellige fraksjoner i organisasjonen ønsket å følge forskjellige strategier for å håndtere disse konkurrerende kravene.

En av hovedutfordringene er å representere islam i et land hvor religionen er en minoritetsreligion.

– Europeiske regjeringer har søkt å institusjonalisere og regulere den islamske eller muslimske tilstedeværelsen spesielt gjennom islamske institusjoner slik at disse kan fungere som samtalepartnere mellom muslimske borgere og organisasjoner og staten.

Islamske råd har blitt sett på som et tillegg til vanlig representasjon gjennom politiske
partier, fastholder han.

Omfattende og langvarig

Avhandlingen har Elgvin jobbet med på fulltid de siste fire årene, og har blitt et omfattende arbeid. Han startet avhandlingsløpet i 2014, men forandret delvis på temaet underveis.

– For min del har dette vært en fulltidsjobb, og jeg føler meg priviligert som kunne bruke så mye tid på dette. Det er det ikke alltid man kan gjøre i akademia i dag.

– Vil du si noen av funnene dine var oppsiktsvekkende?

– Det kommer an på utgangspunktet man har. Jeg ble overrasket over noen funn, men det var ingen som direkte sjokkerte meg. Jeg kjenner jo relativt godt til forskningen på islam i Europa, og mye av det jeg skriver om går igjen andre steder.

Samfunnsdeltakelse og tilpasning

Elgvin hevder utifra forskningen sin at menighetene som i størst grad er opptatt av dialog og samfunnsdeltakelse ofte har røtter i islamistiske bevegelser.

– I islamistiske bevegelser finnes det en tankegang om å prøve å være orientert mot samfunnet man er en del av. Over tid kan det paradoksalt nok bidra til at man modererer seg og endrer på tankegangen sin, sier han.

Noen ganger kan tilpasningspress fra myndighetene slå ut begge veier, hevder han.

– Statlig politikk kan slå begge veier. Det kan føre til at man tilpasser seg og forsøker å bli en integrert del av storsamfunnet, men hvis presset blir for sterkt kan man også gå helt
motsatt vei.

Konflikter og løsninger

Elgvin sier han har blitt tatt godt imot av moskémiljøene og IRN som forsker.

– Folk kjenner til at jeg har jobbet med tematikken lenge, så det har nok gitt meg en del tillit. Konfliktene IRN var innblandet i var flesteparten villige til å bli intervjuet om, selv om enkelte var skeptiske.

Intervjuinnhentingen var ikke det vanskeligste, sier Elgvin.

– Først og fremst var det å gjøre forskning ut av alle samtalene, på altså å analysere og ta stilling til det folk sa i intervjuene.

Konflikten innad, som resulterte i dannelsen av Muslimsk Dialognettverk, startet før Elgvin begynte sin forskning.

– Her handlet det om en splittelse mellom ulike organisasjoner og personer med
forskjellige tilnærminger og ståsteder. En av de store utfordringene for IRN, som for andre liknende paraplyorganisasjoner i andre land, er å kunne få svært ulike aktører til å dra i samme retning, slik at man på organisatorisk plan klarer å tilrettelegge for muslimsk liv i Norge. Når i tillegg IRN og myndighetene har hatt ulike tanker om hva IRN skal gjøre så har dette også ført til konflikter.

Har fungert i sin rolle

Elgvin konkluderer at IRN har hatt en viktig funksjon til tross for en konfliktfylt historikk.

– Som paraplyorganisasjon har de oppnådd viktige mål, til tross for
alle utfordringene man har hatt opp gjennom.

Forskeren vil ikke gi seg med å forske på emnet, selv etter flere års innsats.

– For meg handler det om å gjøre forskning som kan bety noe for samfunnet. Når det gjelder islam i Norge er det faktisk veldig få som forsker på dette, på tross av hvor omdiskutert det er i samfunnet.