Innvandrere i Norge stoler mer på myndighetene

En ny, stor undersøkelse om innvandrerbefolkningens mediebruk og samfunnsdeltakelse, avslører at innvandrere i Norge stoler mer på myndighetene enn befolkningen som helhet.
I går ble de første funnene fra en stor undersøkelse om mediebruk og samfunnsdeltakelse presentert. Et av funnene er at innvandrere har høyere tillit til myndighetene enn totalbefolkningen.
0Shares

Under et seminar i går om innvandrerbefolkningens mediebruk og samfunnsdeltakelse, arrangert av Mediation of Migration (MoM) og NRK Analyse, ble de første funnene fra en stor undersøkelse blant de 11 største innvandrergruppene i Norge presentert.

I forbindelse med undersøkelsen ble 5000 innvandrere spurt om sine medievaner, tillit til myndighetene og deltakelse i samfunnet. 901 personer svarte på undersøkelsen, hvorav 51 prosent er menn og 49 prosent er kvinner. Utvalget består av innvandrere fra de 11 største innvandrergruppene i Norge. Aldersspennet på utvalget går fra 15 til 59 år, og gjennomsnittsalderen på respondentene er 38 år. 42 prosent av respondentene er bosatt i Oslo.

Stor eller liten tillit?
Et av hovedspørsmålene forskerne ønsket å få svar på, var om innvandrere har stor eller liten tillit til sentrale institusjoner i samfunnet. Undersøkelsen viser at innvandrere har høyere tillit til myndighetene enn totalbefolkningen. Av grafen under kommer det frem at innvandrere i Norge har en klart høyere tillit til Regjeringen. Til tross for at totalbefolkningen stoler litt mer på domstolene enn innvandrerbefolkningen, har innvandrere i Norge nest høyest tillit til domstolene. Det er kun politiet de har mer tillit til. 

 
Foto : UiO, Institutt for medier og kommunikasjon

Innvandrere i Norge har en klart høyere tillit til Regjeringen.

Audun Beyer, postdoktor i prosjektet MoM, understreket at  tallene skjuler folk som enten har veldig lav eller høy tillit til myndighetene. Men disse ytterpolene utgjør en liten del av utvalget og påvirker derfor ikke det helhetlige bilde.

Deltar mindre
Det er liten forskjell på hvor mye innvandrere og nordmenn følger med på nyheter lokalt, nasjonalt og internasjonalt. 

Eldre innvandrere, samt innvandrere fra Asia og Afrika utmerker seg noe på dette punktet. Men Beyer legger til at tilslutning til normen om at man skal følge på nyheter ikke nødvendigvis betyr at man faktisk følger med. Eller at det nødvendigvis fører til en aktiv samfunnsdeltakelse.

 
Foto : UiO, Institutt for medier og kommunikasjon

Det er store forskjeller når det gjelder politisk deltakelse mellom gruppene. Innvandrerbefolkningen er mindre aktive, men det er unntak. Innvandrere fra Asia og Afrika har nesten like høy deltakelse som totalbefolkningen. Nivået for deltakelse er høyere for folk med bakgrunn fra Asia og Afrika enn for europeiske innvandrere. En forklaring på dette kan være at førstnevnte har bodd her lengst, forteller Beyer. Undersøkelsen viser også at yngre er mer online, deltar mer på demonstrasjoner, i frivillig arbeid og er mer religiøst aktive. Den eldre generasjonen innvandrere skriver oftere avisinnlegg, og boikotter oftere produkter av politiske og etiske grunner.

Men til tross for at innvandrerbefolkningen har større tillit til myndighetene, konkluderer undersøkelsen med at innvandrere i mindre grad deltar aktivt politisk.