Langt flere asylbarn enn antatt

Innvandrerfamilier fra ikke-vestlige land er fortsatt overrepresentert i fattigdomsstatistikken, til tross for at stadig flere er i jobb
Foto: Flickr
 - Jeg tror dette høye tallet vil overraske mange. Det viser at problemet med asylbarn som har bodd lenge i Norge er større enn man har trodd til nå, sier Eskil Pedersen, leder i AUF. 
0Shares

– AUF jobber for å få inn en tydelig formulering i partiprogrammet om at barnets beste skal tillegges avgjørende vekt, og telle mer enn innvandringsregulerende hensyn, sier AUF-leder Eskil Pedersen.

Ifølge aftenposten.no kommer programkomiteen i Ap ikke til å greie å samle seg om en felles formulering om asylpolitikken. Utkastet til nytt partiprogram for de neste fire årene legges frem i februar, og her ligger det an til dissens om asylbarna.

– Asylpolitikk blir en av de viktigste sakene for AUF på Arbeiderpartiets landsmøte, sier Pedersen.

Asylpolitikk blir en av de viktigste sakene for AUF på Arbeiderpartiets landsmøte.

Aftenposten skriver lørdag at det ved årsskiftet var 619 asylbarn med endelig avslag som har bodd i Norge i mer enn tre år. Det har vært en kraftig økning i antallet både i løpet av 2012 og årene før.

Han mener situasjonen delvis skyldes at mange familier ikke reiser ut av landet til tross for at de får et endelig, negativt vedtak.

– Men det blir for enkelt bare å si at dette er årsaken. Utviklingen er en del av et system regjeringen og det politiske flertallet har et ansvar for. Vi må sørge for at behandlingstiden er kort, også når ankemulighetene tas i bruk, sier AUF-lederen.

Les hele saken her!

Norsk organisasjon for Asylsøkere (NOAS) mener Ap i regjering underslår deler av sannheten i asylbarnproblematikken. I en kronikk i oa.no skriver Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i organisasjonen blant annet:  

– Det Lønseth ikke dveler ved, er årsakene til at en del foreldre velger ikke å returnere etter endelig avslag. 

Hun understreker at NOAS har kontakt med mange familier med lengeværende asylbarn. Deres erfaring er at foreldrene gjennomgående gjør det de oppfatter er til det beste for sine barn. 

– For noen bygger disse avgjørelsene på en så sterk frykt for konsekvenser ved retur, at de til tross for avslag ikke tør forlate Norge. I ekstreme tilfeller fører dette til desperate handlinger som selvskading og selvmord. Andre foreldre glir inn i apati og motløshet over egen og familiens situasjon. For andre igjen gjør uforutsigbarhet og reell usikkerhet knyttet til situasjonen og utviklingen i eget hjemland at de vegrer seg mot å kontakte hjemlandets myndigheter. Familiens identitet er dokumentert. Men uten å selv ta kontakt med representanter for det regimet de flyktet fra, kan de ikke få utstedt pass. Og uten gyldig pass kan de ikke returneres til hjemlandet, skriver hun. 

Les hele kronikken her!