Slik kan vi få til bedre integrering

I løpet av året skal regjeringen utvikle en strategi for å løfte frem sivilsamfunnets rolle i arbeid for integrering og inkludering (Foto: Illustrasjon).
Frivillige organisasjoner kan spille en større rolle og få økt oppmerksomhet i arbeidet for mer og bedre integrering. Så hva ser disse som god politikk?
16Shares

Innspillene vil bli brukt når regjeringen i vår skal utvikle en strategi for å løfte frem sivilsamfunnets rolle i arbeid for integrering og inkludering.

Hvordan vi kan få til bedre integrering i Norge når det gjelder arbeid, kvalifisering og utdanning, norsktrening, integreringstiltak i bosettingsfasen, og barn og unges deltakelse?, er spørsmålet som rettes til sivilsamfunnet.

Sivilsamfunnet inkluderer

Agenda-rådgiver Sylo Taraku sier staten integrerer, men det er det sivile samfunnet som inkluderer.

Organisasjoner spiller en avgjørende rolle i integreringsarbeidet. Alt fra fagforeninger til frivillige organisasjoner kan bidra til å bygge broer på tvers av kulturell bakgrunn. De fungerer som viktige arenaer for samhandling, demokratiopplæring og nettverksbygging. Innvandrere trenger nettopp nettverk for lettere å få arbeid og komme seg opp og frem i Norge.

Sivilsamfunnet har hovedansvaret på inkludering, sier Agendas Sylo Taraku.
Foto : Privat

Taraku ser tilbake på sin egen integreringsreise og forklarer nærmere.

Jeg ser hvor avgjørende det var å delta i frivillige organisasjoner, som hjalp meg med å lære norsk og å forstå det norske samfunnet bedre. Det er viktig å huske på den langsiktige effekten det sivile samfunnet spiller for å fremme tillit i befolkningen.

Fordommer mot majoriteten

Shakeel Rehman i Senter for sekulær integrering (SSI) sier man kan begynne med å forebygge fordommene og dehumaniseringen mot majoriteten.

Shakeel Rehman i SSI hevder det er viktig å forebygge fordommer mot majoriteten.
Foto : Gitte Paulsbo

Slike typen fordommer og avvisning av Vesten, vestlige mennesker og vestlige verdier skaper splittelse, hindrer integrering og skaper også rasisme mot majoriteten.

Gründerskap som løsning

Linda Noor i Minotenk viser til at diskriminering på arbeidsmarkedet er en alvorlig hemsko for integrering i Norge.

– Gründerskap blant innvandrere er en løsning for jobbinkludering, sier Linda Noor i Minotenk.

Vi mener gründerskap kan være en løsning. Språk og fast jobb er to målbare pilarer på god integrering, og satsning på dette er svært viktig. I Norge lykkes vi rimelige godt med arbeidsdeltakelse blant innvandrere, men vi er ikke best. I Storbritannia er 70,6 prosent av innvandrerne fra land utenfor EU i fast jobb. Også Sverige har høyere sysselsetting enn oss.

Noor hevder at i begge landene er innvandrere høyere representert blant vellykkede gründere enn i Norge.

Norge har et stort behov for gründere som snakker flere språk, har et internasjonalt nettverk, og ser spennende utfordringer der andre ser barrierer. Forskning viser at en av de sterkeste drivkreftene for innovasjon og vekst er mangfoldige team. Når personer med ulike personligheter, nasjonaliteter, alder og erfaring samles, så er det større sjanse til å finne på nye og lønnsomme produkter og tjenester, i et marked i rask utvikling og endring.

Viktig for velferden

Å gjøre det mulig for innvandrere å lykke som gründere, er av stor betydning for velferdsstaten, sier hun.

Ifølge NHO trenger Norge 600.000 nye arbeidsplasser de nærmeste årene om vi skal holde tritt med velstandsutviklingen. Personer med migrasjonsbakgrunn kan ha store nettverk internasjonalt som kan hjelpe norsk næringsliv ut av landet, eller skape et nytt marked. Her er det enormt mye uutnyttet potensiale. Flere vellykkede gründere med minoritetsbakgrunn, vil også skape flere mangfoldige ledere.