Sosial kontroll mot minoritetsjenter har økt under pandemien

I de fleste sakene dreier hovedbekymringen seg om negativ sosial kontroll og om vold og trusler.
Foto:Flickr/TempusVolat
Minoritetsrådgiverne på skolene rapporterer om 33 prosent økning i 2020 på saker som omhandler sosial kontroll og æresvold. Politiet har eksempler på saker hvor de mistenker at foreldrene utnytter pandemien for å utøve sosial kontroll.
304Shares

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har utplassert 49 minoritetsrådgivere på videregående- og ungdomsskoler i alle landets fylker. Minoritetsrådgiverne skal bidra til at barn og unge som utsettes for negativ sosial kontroll og æresvold får hjelp. I siste IMDi-rapport over fjoråret går det frem at minoritetsrådgiverne hadde gitt råd og veiledning i totalt 723 saker. Dette er en økning på 33 prosent fra 2019. 

Jenter fra Syria, Somalia, Pakistan og Irak

I de fleste sakene dreier hovedbekymringen seg om negativ sosial kontroll og om vold og trusler, skriver nrk.no som omtaler rapporten.

Sakene har mest handlet om jenter og først og fremst involvert personer  med opprinnelse fra Syria, Somalia, Pakistan og Irak.

Det har vært en nedgang i antall henvendelser i de periodene skolene har vært stengt. Minoritetsrådgiverne oppgir at de også fikk henvist langt færre saker fra skoleansatte og ansatte i offentlige hjelpetjenester i denne perioden. 

Merkbar økning høsten 2020

Flere minoritetsrådgivere opplevde at antall saker økte merkbart høsten 2020 da skolene igjen åpnet for fysisk oppmøte. 

– Smitteverntiltakene medførte at mange unge opplevde at kontrollen hjemme økte. Og at unge med kort botid og lave norskferdigheter opplevde store utfordringer med å komme i kontakt med gode hjelpere på grunn av manglende fysisk tilstedeværelse på skolene, sier Libe Rieber-Mohn til nrk.no

Astrid Johanne Holm leder en enhet ved Oslo politidistrikt øst som jobber mye med å avdekke æresvold og negativ sosial kontroll. De har eksempler på saker der pandemien kanskje utnyttes for å utøve kontroll.

– Lar ikke barna gå på skolen

– Vi har eksempler på tenåringsjenter som ikke får lov til å komme tilbake på skolen, selv om skolen er åpnet igjen og hvor foreldrene argumenterer med med virus og pandemi, sier Holm.

Hun forteller til nrk.no at da Norge stengte ned i mars i fjor, ble patruljene, de forebyggende enhetene og Operasjonssentralen enda viktigere for å kunne avdekke og fange opp mishandling i nære relasjoner.

– Våre fornærmede, barn og partnere til ektemenn som utøver sosial kontroll og mishandling i hjemmet, har blitt mer utsatte. Når de offentlige stedene som skoler og biblioteker der man kan bli oppdaget, og som fungerer som ventiler til vanlig, lukkes ned, så blir det jo mer fritt fram for en som utøver av vold. Enten det er psykisk eller fysisk vold, sier Holm.

– Ikke steng skolene

Libe Rieber-Mohn har én melding til Regjeringen, skriver nrk.no:

– Det viktigste er at skolene holdes åpne så langt det er mulig. Vi ser at fysisk tilstedeværelse fra våre minoritetsrådgivere, men også lærere og andre som kan melde fra om saker, er utrolig viktig for at barn og unge skal få nødvendig hjelp.