- Ny Fett-redaktør vil skrive om etniske minoriteter - 14.10.2024
- Una Pasovic vil inn på Stortinget - 12.10.2024
- Ny gateutstilling feirer det fargerike og mangfoldige Grønland - 12.10.2024
Abdullah, som selv konverterte så langt tilbake som i 1985 etter årelange islam-studier, er talsmann for det reformvennlige nettverket Muslims for Progressiv Values. Som afro-amerikaner, homofil og muslim kjenner han seg igjen de mange identitetskonflikter som plager norske muslimer.
– For mange muslimer oppleves majoritetens pekefinger som plagsom. Å være ”den andre” er ofte slitsom, påpeker han overfor utrop.no.
Han hevder at det å sette egne og nye standarder kan være løsningen.
– Vi som er ”people of color” må begynne å vurdere oss selv utifra en virkelig flerkulturell og human synsvinkel.
Gjensidig respekt
I 2002 ledet Abdullah en begravelsesbønn (janazya) for en homofil trosfelle som mistet livet på grunn av AIDS, og hvor den nærmeste imamen ikke ville opprette. Slik startet imamkarrieren.
– Alt handler til syvende og sist om gjensidig respekt, selv om man kan ha meningsforskjeller om hva man ser på som ”riktig” livsførsel.
Som imam er Daayiee lydhør for mange nyankomnes utfordringer i det amerikanske samfunnet. I Norge er det også svært viktig at menighetene bidrar til integreringsarbeidet, mener han.
– Jeg har vært her sju ganger og etter det jeg har erfart så virker det som om problemet først og fremst handler om at mange miljøer har ghettoifisert seg istendefor å integrere seg i det norske samfunnet. En kan ikke ta med seg alle kulturelle normer og standarder fra hjemkulturen, f. eks. tvangsekteskap eller æresdrap, hvis disse går mot lovene i det landet man har innvandret til.
En platt debatt
Fra USA er Abdullah vant til sterke meninger om kultur og religion. Noe han ikke finner i den norske samfunnsdebatten når det gjelder disse punktene.
– For meg så virker det som om man i Norge ikke vil ha en konfronterende dialog. Hvis noen fra en bestemt etnisk gruppe gjør noe galt så blir personens opprinnelse dratt frem av enkelte. Men på den andre siden så har man også de som vil dysse det ned i et ønske om å beskytte enkeltpersonen og gruppen fra hets. Begge deler er like feil.
At folk får sagt det de har på hjertet og virkelig mener er viktig ifølge den afro-amerikanske imamen.
– Når man lærer hverandre mer å kjenne så kan man utvikle intimitet. Først da kan man også stille de vanskelige spørsmål og kultur og religion. Ofte er dette vanskelig nettopp fordi majoritet og minoritet ikke kommer hverandre i møte. Har man meningsforskjeller så er det heller bedre å bli enige om å være uenige.