Foto: Antirasistisk senter
- Vant frem mot utestengelse av Facebook-gruppe - 22.04.2024
- Skeivhet, identitet og invidualitet - 22.04.2024
- Ny forskning: : Troende muslimer får bedre helse - 22.04.2024
Forrige rapport utarbeidet av Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) pekte på flere bekymringsverdige mangler ved norske myndigheters håndtering av hatkriminalitet.
Seneste rapport fra 2020 viser at det er gjort flere fremskritt.
– Oppgavefordelingen mellom Likestillings–og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda er bedre fordelt, og i 2015 ble Norges institusjon for menneskerettigheter etablert. Fra og med 2020 er alle offentlige myndigheter og arbeidsgivere pålagt aktivt å fremme likestilling og forebygge diskriminering, skriver rapporten.
Også på minoritetsfelt har Norge gjort forbedringer siden siste rapport for sju år siden.
– Det er utarbeidet et prosjekt rettet mot rasisme i skolen med tilhørende læremidler, og det ble etablert mobbeombud, kommer det frem i rapporten. Det er samfunnsmessig og politisk konsensus i Norge om å fremme rettigheter for LHBTI, og det største kirkesamfunnet vier likekjønnede par. Myndighetene innhenter og offentliggjør omfattende tall knyttet til likestilling i LHBTI-relaterte spørsmål og baserer sin politikk på dette tallmaterialet.
Kartlegger hat
En annen forbedring går på å kartlegge hatkriminalitet.
– Politi og påtalemyndigheter kan vise til bedre statistikk for hatkriminalitet. Politiske ledere har undertegnet en politisk erklæring og utarbeidet en strategi mot hatefulle ytringer, og gjentatte ganger tatt til motmæle mot hat. Høyesterett har slått fast at ytringsfrihetens grenser også gjelder på internett, og regjeringen har etablert en kommisjon med mandat til å anbefale tiltak for forebygging og bekjempelse av hatefulle ytringer på nett.
Samtidig er det på dette feltet Norge har de største utfordringer.
– Mange tilfeller av hatefulle ytringer blir ikke anmeldt til politiet eller annen kompetent myndighet. Den offentlige samtalen er ofte preget av fremmedfrykt og en innvandringsfiendtlig diskurs, og stadig mer intense bølger av hatefulle ytringer øker fordommene mot spesielt muslimer.
Ulike tiltak
ECRI foreslår flere tiltak for at Norge fortsetter å gjøre fremskritt.
– LDO bør sette inn flere ressurser på å støtte ofre for diskriminering. Myndighetene bør sørge for mer virkningsfull undervisning om menneskerettigheter og styrke opplæringen til lærere på dette området. Innvandrere uten lovlig opphold bør ha tilgang til alle nødvendige helsetilbud, ureturnerbare innvandrere bør få oppholdstillatelse, og det bør bli enklere å få arbeidstillatelse.
Forventer oppfølging
Rune Berglund Steen i Antirasistisk senter (ARS) sier ECRI kommer med flere viktige anbefalinger som man forventer at norske myndigheter følger opp.
– Samtidig som det har vært flere positive tiltak mot rasisme og diskriminering de siste årene, er det vanskelig å se den reelle forbedringen av situasjonen som vi trenger å se. Spesielt i etterkant av BLM-markeringene i fjor, og de mange som sto fram og delte sine vitnesbyrd om opplevd rasisme da, har samfunnet en forpliktelse til å ta et solid tak.
Steen uttrykker bekymring over at skolesektoren altfor ofte mangler beredskap til å håndtere rasisme.
– Her ser vi behov for styrking både av undervisning og rutiner, slik at elever kan føle seg sikre på at rasisme og diskriminering tas godt tak i. Alle elever har krav på en trygg skolehverdag.
En reell diskrimineringsvern
Senteret ser det positivt at det er flere dommer mot hatefulle ytringer enn før.
– Likevel er realiteten at de langt fleste hatefulle ytringer aldri møter noen reaksjoner. Det er også grunn til bekymring for at flere anmeldelser mot høyreekstreme og nynazistiske aktører har blitt henlagt, eller tapt.
Her har ARS en alvorlig bekymring for at det reelle diskrimineringsvernet ikke er mer effektivt, til tross for mange års innsats for å styrke dette.
– Få personer som utsettes for rasisme eller diskriminering, opplever at dette noen gang blir rettet opp gjennom de systemene som er etablert for å håndtere problemet. Det burde være motsatt: Hvis du opplever rasisme eller diskriminering, bør du kunne forvente at det vil få konsekvenser – at systemet står klart til å kjempe for deg. Her kommer ECRI med viktige anbefalinger både til LDO og Diskrimineringsnemnda.
Helsehjelp til alle
ECRI tar også opp mangelfull helsehjelp til papirløse, noe Steen ser som viktig.
– Norge forblir et land hvor en del mennesker går omkring med alvorlige helseplager uten å få hjelp, simpelthen på grunn av hvem de er. Det er ikke, og kan ikke være, levelig i et sosialdemokrati, eller et land som hevder å respektere menneskerettigheter og menneskeverd.
