Fokus på en human asylpolitikk

Geir J. Bekkevold, innvandringspolitisk talsperson i KrF
Foto: Hildegunn Bernsen/KrF
Geir J. Bekkevold, innvandringspolitisk talsperson i KrF, presenterer ti innvandringspolitiske punkter som partiet vil gjennomføre hvis de kommer inn i regjering.

1. Forskriftsendring som sikrer at barns beste blir vektlagt høyere med tanke på innvandringsregulerende hensyn.
Bekkevold: Regjeringen har selv sagt at praksisen de siste årene har vært for streng. Utlendingsforvaltningen har gjentatte ganger understreket at de kun styres gjennom lov og forskrift. Derfor mener vi at det er nødvendig å få en forskrift som sikrer at barns beste blir vektlagt sterkere med tanke på innvandringsregulerende hensyn, i tråd med Stortingets intensjon med den nye utlendingsloven.

2. Fjerne midlertidige oppholdstillatelser for enslig mindreårige asylsøkere, og at ansvaret overføres til barnevernet.
Bekkevold: Ordningen med begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere er en ordning som er i strid med hensynet til barns beste, og en ordning som har påført unge mennesker unødige og alvorlige lidelser. Derfor mener vi at utlendingsforskriften må endres, slik at det ikke lenger er anledning til å gi begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere.

3. Styrke bosettingen av flyktninger i kommunene.
Bekkevold: Rask bosetting etter at oppholds- og arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning til og deltakelse i det norske samfunn. Kommunene bosetter i dag færre enn det IMDi anmoder om, og andelen av kommuner som sier nei til bosetting øker. Ifølge IMDi må landets kommuner bosette 28 000 flyktninger i perioden 2014-2016. I utgangen av mars 2013 ventet om lag 4 400 personer i asylmottak for å bli bosatt i en kommune, av disse er 700 barn. Dette er et urovekkende høyt tall, og for oss er det uakseptabelt at bosettingsmålene ikke oppfylles. 

4. At barn skal bli hørt i saker hos UDI eller UNE som omhandler dem, og ikke gjennom verge eller foreldre.
Bekkevold: Det er avgjørende at ikke bare UDI, men også UNE, gjennomfører tiltak for å oppfylle barnets rett til å bli hørt, som nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 12, og tillegger barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Det ligger saker til behandling hos UNE der barn som er omfattet av asylsøknaden ikke har vært inne til samtale verken hos UDI eller hos UNE. Dette viser behovet for at også UNE foretar slike samtaler.

5. Bedre aktivitetstilbudene på asylmottak.
Bekkevold: Det er en belastning å vente på svar på asylsøknad eller bosetting i kommune. Mange som sitter på asylmottak har rømt fra veldig vanskelige situasjoner og noen av dem har hatt traumatiske opplevelser.

6. Styrke integreringen, gjennom å bedre integreringstilskuddet og øke støtten til frivillige organisasjoner.
Bekkevold: Det er mange og sammensatte årsaker til at flere kommuner har utfordringer knyttet til bosetting. En hovedårsak som stadig trekkes frem, er et for lavt integreringstilskudd, noe vi ønsker å styrke. Samtidig er det en rekke frivillige organisasjoner som gjør en utrettelig og formidabel innsats for integrering. KrF ønsker å bedre vilkårene for disse organisasjonene, både ved økt bevilgninger og styrke gaveordningene.

7. Styrke fri rettshjelp for asylsøkere.
Bekkevold: Mange opplever dessverre lite tilfredsstillende informasjon og bistand gjennom advokatordningen, og en del opplever dessverre også dårlig bistand fra advokaten de får etter avslag i UDI. Samtidig har regjeringen kuttet i støtten til fri rettshjelp for NOAS, PION og OMOD. Vi mener dette svekker rettssikkerheten til asylsøkere, og ønsker å reversere disse kuttene. 

8. Sørge for at asylsøknader basert på tro eller seksuell legning skal vurderes med utgangspunkt i at søker ikke kan forventes å holde dette skjult i hjemlandet, og sikre konvertitter en reell og kompetansebasert behandling av sin asylsøknad.
Bekkevold: Stadig oftere får vi høre at UDI og UNE oppfordrer søkere til å tie om sin tro eller legning. Senest i september i fjor slo EU-domstolen fast at det ikke er mulig for utlendingsmyndigheter å henvise asylsøkere til å om dette. Vi vil fortsette å jobbe utrettelig med retten til å være åpen om sin tro og legning uten å bli forfulgt og personer som løper en risiko for å forfølgelse på bakgrunn av dette skal få opphold i Norge.

9. Doble antallet overføringsflyktninger til 2500 årlig.
Bekkevold: Nye tall viser at det er 45 millioner flyktninger i verden. Med et så stort antall mennesker på flukt, har Norge som et av verdens mest ressursrike land, et ansvar for å ta imot flere flyktninger. Derfor vil vi doble antallet overføringsflyktninger, til 2500 årlig.

10. La innvandrere som har skaffet seg jobb i Norge få anledning til å søke om arbeidstillatelse og eventuelt «bytte kø» fra behandling av søknad om asyl.
Bekkevold: Det har i senere tid vært flere tilfeller der personer som har anledning til å søke om arbeidsinnvandring ikke har fått muligheten til det da de allerede har søkt om asyl. For oss virker dette tungrodd og unødvendig vanskelig. Vi ønsker at innvandrere kan søke om arbeidstillatelse også ved søknad om asyl, og søke om eventuelt å «bytte kø» fra søknad om asyl og til søknad om arbeidsinnvandring.