Foto: Privat
– La oss få til dette sammen. La oss ta imot over 2500 utøvere fra over 80 land med et mangfold bare Oslo kan tilby. La oss ønske velkommen 12 000 mediefolk til verdens vakreste vintereventyr. La oss vise 2 milliarder tv-seere hva norsk dugnadsånd kan få til med en tidel av Sotsji-budsjettet. Over 30 000 tv-timer med norske kulisser. Samhold, tilhørighet og felles idrettsopplevelser, er budskapet fra JO22-ambassadør Dilek Ayhan.
Både hun og stortingskandidat Prableen Kaur er positive til å ha vinterlekene.
Hvorfor er dere for?
Ayhan: Store idrettsbegivenheter har en suveren kraft til å samle, knytte oss sammen og skape varige minner. Generasjonen før oss fikk Oslo 1952. Vi fikk Lillehammer 1994. Et stort flertall av dagens ungdom krever at også deres generasjon får oppleve OL. Jeg unner dem det, og ser frem til en bred folkefest.
Hovedgevinsten ved å arrangere et nytt vinter-OL i Norge ligger begeistring det vil utløser hos befolkningen. OL vil skape gode felles opplevelser og et felles referansepunkt for alle landets innbyggere. Vi kan bygge broer og skape felles historier på tvers av generasjoner, bakgrunn og landegrenser. Dugnad, vinteridrett og felles sportsopplevelser – det er ikke bare noe vi nordmenn gjør, det er hva vi er.
Kaur: Fordi jeg tror det vil være bra for Oslo. Et OL vi gi oss sårt tiltrengte idrettsanlegg raskere og billigere enn vi ellers ville fått dem, og for meg som er fra Groruddalen er det også viktig at nettopp dette området vil bli satset på i et eventuelt OL.
Hvordan vil et OL påvirke Oslo Øst, Groruddalen og hele landet?
Ayhan: OL og Paralympics gir oss en unik mulighet til å vise fram Norge som et spennende land, som et moderne kunnskapssamfunn og attraktiv samarbeidspartner. Dette kan skape nye muligheter for innovasjon, turisme, eksport og annen næringsvirksomhet.
Osloregionen vokser raskt, og vi trenger å ruste byen til å ta imot mange nye innbyggere. Lekene kan være en drivkraft i arbeidet med å videreutvikle byen, slik at vi kan få til mer på kortere tid og med høyere kvalitet enn hva vi ellers hadde gjort. Denne positive og nødvendige prosessen skjer ikke bare under ukene med OL og Paralympics i 2022. Når IOC-presidenten i 2015 erklærer at ”the decision is Oslo” og østkantløftet begynner for alvor, vil ting skje. Vi vil få medie- og deltakerlandsby, ny infrastruktur, store grøntområder og nye anlegg som tilpasses breddeidrett etter OL.
Ingen vil være bedre vertskap for OL-mangfoldet enn kulturgryta Oslo, og det er vanskelig å tenke seg mer effektiv kulturbygging. Å arrangere verdens største vintersportsfestival i Groruddalen, vil engasjere enormt, og være et stort løft for området.
Kaur: Flere av de nye anleggene som vil komme på grunn av et OL vil bli plassert i Oslo Øst, og det samme med deltagerlandsbyen og medielandsbyen. Jeg tror disse tingene vil gi et løft for hele området, et varig løft som vil fortsette lenge etter at OL er ferdig. Men et OL skal jo ikke bare arrangeres i Oslo, også deler av anleggene som ble bygd til OL på Lillehammer vil bli gjenbrukt, Jeg husker ikke så mye fra forrige gang vi arrangerte OL, men jeg tror hele nasjonen følte at de var en del av og stolt av lekene, og det håper jeg vi får til igjen. I tillegg vil det være en unik sjanse for oss til å vise frem alt Oslo og Norge har å by på for resten av verden, noe jeg vet at turistnæringen er veldig opptatt av og tror vil medføre økte turistinntekter etter OL.
Ifølge nei-siden er det av argumentene at et OL vil gå på bekostning av blant annet eldreomsorg, breddeidretten + andre budsjettposter. Hva har dere å si til dette?
Ayhan: Staten, idretten og de involverte kommunene som skal dele OL-regningen, så vi får ikke ikke en diger milliardpott som Oslopolitikerne kan bruke på alle gode formål bare vi sier nei til OL. Staten tar det meste, rundt 90 prosent. OL i Oslo er en egen satsing som vil få spesielle, øremerkede midler. Midlene som bevilges er altså penger som ikke ville vært der uten at OL som drivkraft. Og dessuten har OL en helt spesiell dynamikk, som gjør det langt lettere å stimulere til kreativitet og private investeringer, enn om Oslo skulle tenkt miljø eller satset på byutvikling i Groruddalen uten OL som lokomotiv.
Kaur: Utgiftene som Oslo vil ha i forbindelse med et OL er utgifter som vi uansett vil ha, men som vi nå får drahjelp til fra både idretten og staten. Det er ikke sånn at vi ikke trenger nye idrettsanlegg i Oslo, så det er en utgift som uansett må tas, men nå får vi det til raskere og billigere enn vi ville gjort uten et OL.
Og tror dere Oslo arrangerer OL i 2022, uansett avstemningsresultat?
Ayhan: Nei er nei. Selv med nei fra hårfine 50,1 prosent av befolkningen, så vil byrådet droppe OL-drømmen. Men, nå har OL-entusiasmen spredd seg over Oslo! Det koster selvsagt å arrangere dette – men det vi får tilbake – totalt sett – det er verdt det!
Under skolevalget i Oslo ble det også gjennomført OL-valg6. Det ble et rungende ja fra Oslos unge skoleelever. 64 prosent var for, mens kun 36 prosent svarte nei. I en måling Infact nylig har gjennomført for VG1, sier også 48,5 prosent av de spurte ja til OL i Oslo. 40,7 prosent sier nei, mens 11 prosent oppgir at de ikke har bestemt seg. Nå kan det altså se ut som om den eldre generasjonen har lyttet til de unge. OL betyr enormt mye – ikke bare for Oslo-regionen men for HELE landet. Husk: dette er IKKE et Oslo-arrangement – men noe HELE Norge står bak!
Kaur: Nei, jeg tror bystyrepolitikerne kommer til å høre på resultatet av folkeavstemmingen, så dersom den sier nei så tror jeg Oslo vil trekke søknaden som er sendt til Kulturdepartementet.
