Rekordmange på flukt i eget land

Ny rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) viser at 48 millioner mennesker var på flukt.
Foto: Pixabay
55 millioner mennesker var ved årsskiftet på flukt fra krig og naturkatastrofer i eget land, dobbelt så mange som hadde flyktet til andre land.

– Det er sjokkerende at hvert eneste sekund i fjor ble en ny person tvunget på flukt i sitt eget hjemland, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

Ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) var 48 millioner mennesker på flukt fra krig i eget land ved inngangen til 2021, mens flom, tørke og andre naturkatastrofer hadde drevet ytterligere sju millioner mennesker bort fra sine hjem.

– Vi har mislyktes i å beskytte verdens mest sårbare mennesker fra både krig og naturkatastrofer, konstaterer Egeland.

Tallet på internt fordrevne har økt jevnt det siste tiåret. Langvarige kriger og konflikter i land som Afghanistan, Syria og Kongo har bidratt til det, og de siste årene har også ekstremistgruppers herjinger i land som Mosambik, Burkina Faso og Etiopia drevet millioner på flukt.

Mange har måttet flykte flere ganger etter å ha blitt rammet av både krigshandlinger og naturkatastrofer, blant annet i Jemen. Der måtte krigsflyktninger i fjor på nytt legge ut på vandring, etter at området de befant seg i, ble rammet av flom.

– Disse menneskene står igjen som enda mer sårbare og med enda større behov for hjelp, konstaterer Flyktninghjelpen.

I Øst-Asia og Stillehavsregionen flyktet over 12 millioner mennesker fra naturkatastrofer, i Sør-Asia over 9,2 millioner, i Latin-Amerika 4,5 millioner og i Afrika sør for Sahara nærmere 4,3 millioner.

– Antallet store klimarelaterte katastrofer er nesten doblet de siste 20-årene, i takt med at utslippene av drivhusgasser fortsetter å øke, konstaterer Flyktninghjelpen.

I Midtøsten og Nord-Afrika skapte krig nærmere 2,1 millioner nye internflyktninger, viser rapporten.

– Dagens fluktkriser oppstår på grunn av flere sammenkoblede faktorer; inkludert klima- og miljøendringer, langvarige konflikter og politisk ustabilitet, sier IDMCs direktør Alexandra Bilak.

– I en verden som er mer skjør som følge av koronapandemien, vil vedvarende politisk vilje og investeringer i løsninger på lokalt og nasjonalt plan være viktigere enn noensinne, mener hun.