– Det er sjokkerende at hvert eneste sekund i fjor ble en ny person tvunget på flukt i sitt eget hjemland, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.
Ifølge en ny rapport fra Flyktninghjelpens senter for internt fordrevne (IDMC) var 48 millioner mennesker på flukt fra krig i eget land ved inngangen til 2021, mens flom, tørke og andre naturkatastrofer hadde drevet ytterligere sju millioner mennesker bort fra sine hjem.
– Vi har mislyktes i å beskytte verdens mest sårbare mennesker fra både krig og naturkatastrofer, konstaterer Egeland.
Tallet på internt fordrevne har økt jevnt det siste tiåret. Langvarige kriger og konflikter i land som Afghanistan, Syria og Kongo har bidratt til det, og de siste årene har også ekstremistgruppers herjinger i land som Mosambik, Burkina Faso og Etiopia drevet millioner på flukt.
Mange har måttet flykte flere ganger etter å ha blitt rammet av både krigshandlinger og naturkatastrofer, blant annet i Jemen. Der måtte krigsflyktninger i fjor på nytt legge ut på vandring, etter at området de befant seg i, ble rammet av flom.
– Disse menneskene står igjen som enda mer sårbare og med enda større behov for hjelp, konstaterer Flyktninghjelpen.
I Øst-Asia og Stillehavsregionen flyktet over 12 millioner mennesker fra naturkatastrofer, i Sør-Asia over 9,2 millioner, i Latin-Amerika 4,5 millioner og i Afrika sør for Sahara nærmere 4,3 millioner.
– Antallet store klimarelaterte katastrofer er nesten doblet de siste 20-årene, i takt med at utslippene av drivhusgasser fortsetter å øke, konstaterer Flyktninghjelpen.
I Midtøsten og Nord-Afrika skapte krig nærmere 2,1 millioner nye internflyktninger, viser rapporten.
– Dagens fluktkriser oppstår på grunn av flere sammenkoblede faktorer; inkludert klima- og miljøendringer, langvarige konflikter og politisk ustabilitet, sier IDMCs direktør Alexandra Bilak.
– I en verden som er mer skjør som følge av koronapandemien, vil vedvarende politisk vilje og investeringer i løsninger på lokalt og nasjonalt plan være viktigere enn noensinne, mener hun.